Jeg er tilhenger av et samfunn basert på frivillighet og fred. Gjør det at jeg er forstyrret? Gjør det meg bitter og sint? Hvis du har lest noe av det jeg har skrevet her tidligere, er det den forståelsen du sitter igjen med om meg?
Når man har annerledes synspunkter, er det ikke ofte man møter likesinnede. Selv om de fleste i verden faktisk er snille mennesker, og det er mulig å diskutere med dem på en fornuftig måte, er det enkelte som aldri vil være villige til å sette seg inn i emner man ikke helt klarer å forstå. Jeg tror det er frykt som driver slik individer, frykt for forandring og det ukjente. Vår utdannelse starter fra vi blir født. Når vi først har lært noe, er det vanskelig å akseptere at det man har lært, det man vet er riktig, kanskje kan være feil. Dette gjelder spesielt for moralske prinsipper, som er grunnlaget for det meste vi som mennesker foretar oss.
I fjor deltok jeg i en demonstrasjon, denne fikk ingen oppmerksomhet av pressen. Selv om den var ganske unik og kanskje første av sitt slag i Norge, var det ingen som mente det var interessant å fortelle om. Kanskje fordi vi alle var veldig snille og fredelige demonstranter?
Vi (en gjeng av mennesker som i seg selv har unike politiske og filosofiske meninger, men også som er enige om enkelte prinsipper) ønsker å gjenta den sammen demonstrasjonen i år. Det er nok ikke alle i det norske samfunnet som ønsker at vi fullfører en slik demonstrasjon, da det setter fokuset på et viktig spørsmålet rundt en veldig sentral enhet i den norske stat.
For å planlegge en demonstrasjon, er det beste verktøyet i dag, Facebook. Her kan tilhengere og motstandere få lov til å ytre sine synspunkter, og enkelte gjøre det på en noe aggresiv måte.
Det har seg slik at en ansatt i en av Norges største banker, synes det er passende å uttale seg veldig upassende til de som står bak, og de som planlegger å delta på denne demonstrasjonen. Nå er ikke denne personen en hvem som helst, han er ett av flere offentlige ansikter utad for banken. Han jobber altså med kommunikasjon.
Jeg har aldri ønsket noen vondt, så jeg vil ikke si hvem dette gjelder.
Men, jeg kan ikke unnlate å ikke svare tilbake, fordi Jens Stoltenberg har oppfordret oss til å være digitale nabokjerringer. Personen dette gjelder, mener at synspunktene bak demonstrasjonen er så ille at «digitale sladrekjærringer må angi oss».
Nå har sikkert denne personen gått litt for hardt ut i diskusjonen og man bør være ydmyk ovenfor at andre kanskje ikke alltid har en bra dag på jobben eller en god uke. Likevel, med en posisjon innenfor kommunikasjon og PR, har man et ekstra ansvar for å forholde seg rolig og på sak.
Personen gjetter at 90% av de bak demonstrasjonen er trygdet og at vi er «sinte unge menn» som aldri slutter å skrike. Jeg er nok del av de 10% som han ikke sier noe om…
«Men tror dere må lage et manifest først, finne noen skikkelige fine uniformer og finne en fører først.»
Dette kan dessverre ikke tolkes annerledes enn likestilling med Anders Behring Breivik og hans manifest, samt assosiasjoner til en nasjonalsosialistisk stat de fleste ikke ønsker å være assosiert med. En slik sammenligning synes jeg er ekstremt krenkende og motbydelig. Jeg har aldri i mitt liv opplevd noe lignende.
Personen representerer en bank jeg i dag er kunde av. En bank jeg har betalt veldig mange penger til. Nå forsøker jeg å finne en annen bank, som ikke ser på mennesker som meg selv som forstyrret og sinna. Noen som ønsker meg som kunde?