Hvert år den 27. mai vil jeg arrangere «Spør en anarkist»-dag hvor det er mulighet for å stille meg spørsmål om hva som helst. Dette har jeg fått inspiriasjon på fra The Art of Not Being Governed på Facebook. Her kan du lese alle spørsmål og svar som ble stilt i forbindelse med denne dagen. De som ikke har svart på Facebook, kan selvsagt legge inn spørsmål som en kommentar på dette innlegget eller sende e-post. Jeg oppdaterer etterhvert som det kommer flere spørsmål.
Spørsmål:
Hvorfor velger så mange anarkister å bo på steder der det er minimum frihet isteden for å flytte til steder der det finnes en relativ frihet?
Svar:
Jeg kan ikke svare for andre, men jeg kan gi noen generelle betraktninger og argumentere for egne tanker på dette emnet.
Målet for en anarkist er å oppnå et liv og samfunn uten påtvugne ledere. Dette kan gjøres i et hvilket som helst land, også i Nord Korea. Det er nyttesløst og dumt for et individ å forsøke å påvirke eller «krige» mot etablerte maktstrukturer – All ære til de individene som har ofret livet sitt for mye av de frihetene vi i dag har, som f.eks. frihet fra kirken. Likevel er det ingenting nobelt eller moralsk forsvarlig å ofre sitt eget liv i en kamp mot en større makt. Hvis noen kommer mot deg med et maskingevær, er det dumt å forsvare seg med en kniv. Enten må man ha lik kapasitet for vold, ellers må man flykte.
Å «flykte» er den mest optimale og beste løsningen for noen som ønsker frihet. Da mener jeg å flykte fra de etablerte kulturelle dogmene som finnes i samfunnet man har vokst opp i og bor i. Flykte fra avhengigheten til subsidierte produkter og tjenester. Flykte fra avhengigheten på staten og det offentlige.
Jeg jobber hele tiden med det målet å distansere meg selv, men også å engasjere meg selv med lokalmiljøet. Samfunn oppstår overhalt hvor to eller flere mennesker går sammen. Sosiale nettverk er viktig for oss som individuelle vesen, men også viktige mekanismer for et velfungerende samfunn. Der kommer poenget med hvorfor enkelte blir boende fremfor å flytte inn. Å flytte til et helt annet samfunn kan være vanskelig ifht å skape nettverk, kontakter, arbeid osv. Da er det noen ganger mer effektivt å jobbe med det man allerede har.
Jeg kunne gjerne tenkt meg å flytte med hele familien til f.eks. New Hampshire i USA, som har fått en veldig stor samling av liberterianere. Pr. nåværende tidspunkt gjør jeg det beste ut av hva jeg har, men jobber som nevnt aktivt for å løse oss fri og dermed også fri fra bekymringer som man gjerne får når man har noe med staten og offentlige å gjøre. Jeg vet godt hvor mye energi det offentlige kan suge ut av et individ, derfor er det viktig å holde seg unna så langt det er mulig.
Enkelte stater gjør det enklere for anarkister, men det finnes ingen som gjør det mulig for anakister å fullstendig etablere og leve ut i sin egen økonomi. Alle steder er det sterke forbud og restriksjoner som gjør det vanskelig å «melde seg ut».
Digitale verktøy og teknologier vil gjøre det mulig for millioner å frigjøre seg selv fra grepet til sine stater. Jeg anser det som litt unødvendig å flytte seg fysisk, når det innen rimelig kort tid vil være mulig å løsrive seg fullstendig i de fleste land i verden.
Spørsmål:
Hvis man i et anarkisk samfunn velger å opprette en frivillig sosialist-stat, hvilken garanti har man for at de frivillige deltagernes barn har samme valgfrihet når de blir voksne?
Hvordan håndheves retten til fratredelse uten noen stat?
Svar:
For enkelte anarkister, inkludert meg selv, vil man ikke ha vilkårlige reguleringer som dikterer hva som er lovlig eller ikke basert på alder. Mange unge er mer enn voksne nok til å ta vare på seg selv, men mange voksne er ikke voksne nok til å klare seg selv… å sette en aldersgrense på ting er bare gjort for å være effektiv, men den skaper mer problemer enn den løser. F.eks. finnes det eksempel på unge kjærester hvor den eldste har endt opp i fengsel pga. aldersforskjeller. Hvem har rett til å diktere når det er riktig for et menneske å ha sex? Hvem har rett til å diktere når det er riktig for et menneske å drikke alkohol eller ta dop?
Barn er ikke eiendom til noen annen enn seg selv. Foreldre er veiledere for sine barn, og barn bør ha selvråderett så langt det er forsvarlig og mulig. Det er ingen faste regler, men en glidende overgang fra å være totalt hjelpesløs til å være selvstendig. Hvorfor skal ikke en 10 åring ha egen bankkonto og kort? Barn kan fint jobbe for egne penger og selv administere disse i en tidlig alder.
Barn og ungdom bør ha full rett til å selv velge å flytte fra sine foreldre. I USA er det veldig mange unge som sitter i «fengsel» pga. «moralske» handlinger, som å være venn med feil type mennesker. Unge som rømmer fra dårlige hjem, blir plassert tilbake i dårlige hjem ved brukt av vold og makt utført av politiet og andre offentlige tjenestefolk.
Hvis et barn ikke er fornøyd med sine foreldre og sitt hjem, bør det ha en rett til å flytte. Hvis foreldrene har inngått en avtale med sin nabo om regler som barnet ikke vil akseptere, har man da altså muligheten til å flytte. Dette er valgfriheten som barn har.
Ditt siste spørsmål er ganske morsomt, ditt spørsmål er motsatt av hva virkeligheten er. Det er staten idag som håndhever mangel på valgfrihet til barn. Staten tvangsplasserer individer hos familier de ikke ønsker å være hos.
Du stiller altså et ugyldig spørsmål, det trengs ingen for å håndheve en fratredelse. Det krever kun at individet har erklært og forstått konseptet om selvråderett og velger å effektuere denne retten ved å forlate sitt oppholdssted.
Spørsmål:
Kjenner du noen gode oppskrifter med Quorn?
Svar:
Quorn i biter passer utmerket til en veldig god Fajita! Anbefaler at du krydrer inn quorn-bitene med ett eller annet fajita-krydder, kombinert med squash, paprika, tomater, m.m.. Smaker nam, nam! http://en.wikipedia.org/wiki/Fajita
(Foto av Jabiz Raisdana)