Den rødgrønne regjeringen ødelegger for kvinner i det norske arbeidsmarkedet. Reguleringer og regler gjør det vanskeligere for arbeidsgivere å ansette mennesker. Det siste i en rekke av lovendringer som ødelegger arbeidsmarkedet, er et ønske om å lovfeste retten til heltidsstilling.
«SVs toppolitiker Inga Marte Thorkildsen vil ha den rødgrønne regjeringen til å lovfeste retten til heltidsstilling, særlig for å motarbeide ufrivillig deltid blant kvinner.«
Samtidig går også LO-nestleder Gerd Kristiansen ut å mener hun har løsningen som kan lovfeste retten til heltidsstilling.
«- Vi foreslår at loven skal endres slik at retten til heltid blir reell ved å stryke det forbeholdet om at det ikke skal føre til vesentlig ulempe for bedriften å ansette noen, sier LOs nestleder Gerd Kristiansen til Dagbladet.»
Hvordan LO og SV skal klare dette, hadde vært veldig interessant å lært mer om. Det disse menneskene ønsker, er altså at mennesker som har deltidsstillinger i bedrifter skal få en første-rett på fulltidsstillinger. Fremfor at stillinger utlyses i markedet og det beste får jobben, skal det være fordeler for dem som allerede har deltidsstillinger.
I dag har arbeiderne veldig god beskyttelse og betingelser, konsekvensene av en ansettelse som ikke er positiv for en bedrift kan få store negative konsekvenser. I tillegg til at man faktisk må betale for å ha ansatte i en bedrift (arbeidsgiveravgift), har man mye utgifter med papirer, lover og regler som må fylles ut og følges.
Dette er enda et tiltak i kampen for likestilling. Jeg blir litt oppgitt av denne fokuseringen på likestilling og hvordan vi skal utligne forskjellene mellom menn og kvinner. Vi er generelt sett, biologisk ulike mennesker, dette fører til ulikheter og skjevheter i samfunnet på mange ulike områder. Hva er galt med ulikheter mellom kjønn?
La oss se hva tallene sier…
Tallenes tale
I følge SSB er 2 av 5 sysselsatte kvinner i deltidsstillinger. I følge Dagbladet (tall fra Fafo), ønsker 20 prosent av disse lengre arbeidstid. Altså 0,4 av 2 sysselsatte kvinner i deltidsstillinger ønsker lengre arbeidstid. SSB sier at det er totalt 51 000 kvinner som jobber deltid og ønsker å jobbe mer. Når det i tillegg er kjent at 48% av kvinnene (19% av mennene) jobber i offentlig virksomhet, burde det være en smal sak for politikerne å gjøre en forbedring på 100% på dette området. Nemlig, innføring av denne reguleringen hos offentlig sektor.
I velferdsstaten Norge er det et mål for regjeringen å utligne forskjeller. Det er viktig at det ikke er store forskjeller i lønninger blant folk flest. Konsekvensen av dette er at utdannelser, spesielt høyere utdanning, ikke alltid gir de store gevinstene man normalt kunne forventet. I tillegg til at høyere utdannelser er kostbart går også disse menneskene glipp av flere års arbeidserfaring og lønn.
Hvordan stiller kvinner seg mot menn i forhold til høyere utdannelse? I følge en rapport av SSB, er det klart at andelen av kvinner som tar høyere utdannelse er betraktelig større enn menn.
Rapporten viser at andelen av kvinner i forhold til menn er betraktelig mye høyere i fylker som Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane. Oslo har en mindre forskjell enn de andre fylkene.
Jeg har dessverre ingen oversikt over andelen av stillinger som krever høyere utdannelser i disse fylkene, men jeg tror det vil være større etterspørsel i de større byene i Norge. SSB sier at selv om høyere utdannelse har blitt mer vanlig blant kvinner, velger de mer tradisjonelle yrker som førskole- og grunnskolelærere, sykepleiere, rengjøringspersonale og sekretærer.
For når politikerne snakker om å jevne ut forskjellene, blir de forvirret av forskjellen mellom lønn og inntekt?
SSB skriver følgende, «Det er særlig kvinner med flere enn ett barn under 16 år som arbeider deltid«. Når andelen av kvinner i deltidsarbeid er så høy, vil selvsagt inntektsforskjellene variere en god del.
Har vi et problem?
Har vi virkelig et problem i Norge når det er ca. 50 tusen mennesker som gjerne skulle ønske de kunne jobbet mer enn sine eksisterende deltidsstillinger? Nå er det ikke direkte et krav om å fjerne deltidsstillinger, men kanskje det kommer? Er det virkelig en løsning å kreve at bedrifter gir fulle stillinger til alle sine ansatte? Konsekvensene av færre deltidsstillinger vil ikke være flere heltidsansatte, konsekvens er færre stillinger i landet. Faktisk tilsvarer overtidsarbeid i Norge 68 000 heltidsjobber. Hvorfor ikke da regulerer overtiden til nordmenn, gjøre overtid ulovlig? Men, det er selvsagt regulert allerede.
Hva med alle som er helt arbeidsledige? Det er flere helt arbeidsledige enn det er kvinner som ønsker å jobbe mer. Forskjellen mellom ingen jobb og litt jobb, er dramatisk mye større enn noe jobb og masse jobb.
Viktig at vi ikke glemmer pensjonsordninger (og andre fordeler) som de offentlige ansatte har. Faktisk tjener mange i det offentlige godt, når vi da tenker at nesten halvparten av alle kvinner jobber i det offentlige, blir de offentlige fordelene med i regnskap og statistikken? Jeg tror neppe det.
La markedet være i fred
Den beste måten å skape arbeidsplasser er i et fritt marked. Da vil lønninger, etterspørsel og behov være i en bedre balanse enn ved noe annet system. Dynamikken til mennesker er komplisert og kan ikke planlegges eller forutsees av noen, selv ikke politikerne. Desto mer man forsøker å kontrollere mennesker, desto større negative konsekvenser vil vi få. Omfordeling av skatteinntekter vil holde de negative konsekvensene tilbake en begrenset periode, men det vil ikke fungere i lengden.
(Foto av Wisconsin Historical Images)