Poker

Poker, som så mye annet i det norske samfunnet, er strengt ulovlig. Likevel er det flere hundre tusen som spiller poker i dette landet. Mener resten av befolkningen, de som ikke spiller poker, at poker skal være ulovlig? Nei, jeg tror ikke det. Det er nok ikke noen demokratisk avgjørelse å illegalisere poker.

Som en protest mot dette lovverket, ble det gjennomført en offentlig ulydighet forran Stortinget, hvor det ble satt opp to poker-bord. Det er bare i Norge og Albania hvor poker er ulovlig.

Spillegalskap er en «sykdom» politikerne gjerne liker å bruke som argument for å ulovliggjøre aktiviteter som poker. Andre sykdommer er også forsøkt kontrollert på samme måte, som alkoholisme og avhengighet til tobakk. Derfor har vi kraftige skatter og avgifter på alkohol og tobakk. Det kan virke som om politikerne på Stortinget føler at poker er farlig for oss og dermed har et ønske om å fjerne aktiviteten fra samfunnet. Audun Lysbakken ønsker å fjerne muligheten til å inngå frivillige avtaler (vil fjerne børsen) og kvinnepolitikere i Ap, Sp, SV og Rødt ønsker å gjøre det ulovlig for kvinner å ta betalt for å danse. Jeg tenker politikerne opplever en enorm frustrasjon, ved at de ikke kan fjerne alkohol og tobakk fra markedet når det allerede først har blitt akseptert. Ettersom det ikke kan fjernes, bruker de sin beste mekanisme for offentlig lydighet: lover og reguleringer, sammen med skatter og avgifter!

Kulturdepartementet og statssekretær Roger Solheim sier til Nettavisen:

Vi ønsker i Norge dag å kanalisere spillelysten inn mot spill som i så liten grad som mulig utvikler problemer både for den enkelte og samfunnet.

Hva er konsekvensen når flere hundre tusen faktisk spiller poker, men er redde for å søke politiet om hjelp når de blir ranet? Da begynner enkelte å ta saken i egne hender. Hva skjer med de som faktisk tørr å kontakte politiet for hjelp? De får ikke hjelp og blir behandlet som kriminelle.

Hvis det faktisk er slik, at hvis vi ikke gjør enkelte gleder og opplevelser ulovlige, så vil en hel generasjon av voksne, fornuftige mennesker forfalle? Da har vi noen mye større og mer alvorlige problemer enn spillegalskap!

Hvordan vi ender opp som mennesker starter først hos familien og videre på skolen. Det er her vi må gjøre forandringer og forbedringer, hvis det er et problem. Et lokalsamfunn blir ikke kvitt en pyroman ved å slukke alle flammene, men ved å stoppe forbryteren. Forandring i samfunnet starter først og fremst med oss selv.

(Foto av maorix)