Den religiøse ateist

Jeg har en teori jeg ønsker å dele med deg, den handler om den religiøse ateist.

En ateist er en som fornekter at en gud eksisterer. Jeg tror derimot at mange ateister ikke slutter å være «religiøse», kun ved å benekte eksistensen til én eller flere guder. Religion er trossystemer som søker å svare de eksistensielle spørsmål, jeg tror noen ateister finner svar i et alternativ. Fra Wikipedia (min uthevelse):

Religion er troen på en overnaturlig makt og/eller et overnaturlig vesen, som en føler seg avhengig av og som fyller en med vissheten om at noen eller noe er hellig. Dette viser seg i bestemte religiøse handlinger, for eksempel bønn, offer, sang, dans, en bestemt livsførsel og moral, myter, dogmer og lære.

Min teori er at noen ateister bytter den religiøse troen på guder, med en «religiøs» overtro på staten. Kanskje det virker rart å postulere en sammenheng mellom mennesker som benekter en overtro og deres overbevisning om staten, men for meg er det helt naturlig og jeg tror andre deler samme overbevisning som meg.

Etikk

En av de viktigste delene av filosofi er etikk, det er læren om rett og galt. Etikken gir oss svar på «hva som er godt» og hvordan vi bør oppføre oss i samfunn med hverandre. Religiøse tekster er overfylt av moralske leveregler, ofte er de selvmotsigende og enda oftere er de veldig kulturrelaterte. Det som var akseptert for flere tusen år siden, er ikke nødvendigvis noe vi lengre praktiserer og aksepterer. Omskjæring av barn er en praksis som er datert tilbake til 4000 før vår tidsregning, altså ca. 6 tusen år. Fortsatt er det enkelte kulturer og religiøse grupper i samfunnet som praktiserer denne motbydelige praksisen som er et åpenlyst overgrep mot barn.

Hvor får den moderne gjennomsnittlige borgeren, som gjerne proklamerer sin gudløshet, sin moral fra? Jeg tror mange av oss får moralen først og fremst fra vår familie og skolen. Det er familien, våre foreldre gjerne, og skolen, som preker moral til oss – men hvem lærte foreldrene og hvem skrev læreplanen om hva som er rett og galt? Det gjør staten.

Relativ moral

Det er min oppfattelse at mange i det norske samfunnet er tilhengere av en relativ moral, altså det motsatte av hva jeg selv mener.

Relativistisk moral går ut på at en handling ikke kan være rett eller gal, dette må ses relativt til en mengde verdier. Det vil heller ikke finnes et allmenngyldig sett verdier, hvilke verdier man vil tro på er opp til enkeltpersonen selv. En handling kan altså være god for én person, men ikke god for en annen. – Wikipedia

Her i vesten ble kirken separert fra staten, likevel var det kirken som la grunnlaget for massesuggesjon hos folket. Mange nordmenn, spesielt kristne, vil tale stolt om Norge og hvordan landet er grunnlagt på kristne verdier og moral. Det samme er veldig tydelig hos kristne i USA. Makteliten i Norge har nok en betraktelig større tyngde av ateister sammenlignet med USA, noe jeg antar ikke er til fordel for Norge.

Tidligere, og fortsatt i stater hvor kirken og troen står i sterke bånd med staten, var det altså de religiøse overhodene som dikterte den gjeldende moral. Fordi religiøse tekster kan ikke tolkes og brukes i sin helhet direkte og bokstavelig, da de er skrevet over mange ulike tidsepoker og av ulike individer. Derfor har vi prester og mullaer, som fungerer som overhoder i samfunnene de er medlem av, som taler sin oppfattelse av tekstene – gjerne med personlige meninger, følelser og overbevisninger som det ikke finnes grunnlag for i tekstene. Dette sterke båndet mellom religion og stat er fortsatt veldig tydelig i mange muslimske stater, men det er fortsatt sterkt, men dog mer skjult, i vestlige kristne stater.

Hvem som er leder for makten skiftes oftere i et demokrati, men den faktiske konsekvensen av å endre juletrepynten endrer ikke strukturen eller hvordan juletreet visner under pynten. Siden 1945 er det stort sett Arbeiderpartiet som har sittet i Regjering, med noen avbrutte perioder. Før andre verdenskrig var det Høyre og Venstre som styrte makten mest i Norge. Det er liten tvil at andre verdenskrig skapte forandring hos folket, en forandring i moralske verdier.

Hva som er rett og galt, endrer seg avhengig av hvem som har makten. Vi har altså en verdenssituasjon hvor rett og galt for to mennesker er ulikt, selv om menneskene kanskje er naboer. F.eks. kan noe være galt i Norge, men rett i Sverige.

Argumentet fra effekt

Det er argumentet fra effekt som i stor grad er grunnlaget for moralen ført av staten. Staten bruker statistikk som sitt viktigste verktøy for å forme samfunnet, og samfunnet formes med rett og galt. Staten, men sitt Storting, Regjering, institusjoner, rådgivere og andre, forsøker å analysere og forutsi konsekvenser, positive og negative, for en proposisjon. Stortinget mottar hele tiden nye proposisjoner for avhandling, hvor det siste er at Regjeringen ønsker å pålegge helseforetakene å gjennomføre omskjæring av gutter gratis.

Hvor er de grunnleggende moralske prinsippene som bør ligge til grunne for ethvert individuelt menneske og samfunn? Hva med den ukrenkelig retten til eget liv og kropp? Gjelder ikke den for barn?

Mange kilder påvirker politikerne, alt fra norske medier, til private bedrifter, enkeltpersoner, kjendiser, kapitalister, rådgivere, forskere og mange andre. Noen har mer ressurser til å drive aktiv påvirkning for å få igjennom lovforslag og endringer som er i henhold til sine ønsker, fagforeninger stiller ofte veldig sterkt i forhandlinger med staten.

Hva som er rett og galt i en stat, er fullstendig vilkårlig. Den er i noen tilfeller veldig influert av religiøse tekster og i andre tilfeller er den helt vilkårlig og ofte basert på følelser og meninger, ikke på noen grunnleggende prinsipielle regler. Noen stater i USA har legalisert bruk av marihuana, men det er kun på bakgrunn av effekt. Politikerne har innsett at mange mennesker ønsket en legalisering og det var mange skatteinntekter som gikk tapt når handel og bruk skjedde i skjul. Det er ikke slik at noen politiker i USA har en prinsipiell overbevisning at folk har rett til å gjøre hva de selv vil, med sine egne liv og egen kropp, det er kun statistikk – og skatteinntekter.

Rasjonalisering av meninger

Som fører oss til rasjonaliseringen (det å bortforklare, finne akseptable grunner som skjuler virkelige og uakseptable motiver) som skjer hos religiøse og «religiøse» ateister som er tilhengere av en stor og mektig stat. Du vil aldri finne to religiøse mennesker som har samme tro eller argumentasjon for sin overbevisning. Til syvende og sist, handler religiøs tro, om å gi slipp på rasjonalitet og den vitenskaplige metoden – og bare akseptere blind tro, uten argumentasjon.

Den samme følelsen får jeg noen ganger i dialoger med tilhengere av staten. Det finnes ingen ende på rasjonaliserte argumenter for at vi må ha en stat, at staten er livsnødvendig og at samfunnet faller sammen uten staten. Med å gå i overflaten på argumentene, blir sannheten fort avslørt. Til syvende og sist representerer staten ikke mye mer enn voldelig makt, noe veldig få vil akseptere selv når den logiske argumentasjonen viser sannheten rett foran ansiktet.

Det mest vanlige argumentet er bygging av vei. I Norge ville det ikke eksistert vei, hvis vi ikke hadde hatt staten. Hvor lærer disse menneskene dette? Man blir litt oppgitt av den enorme mangelen på grunnleggende kompetanse og forståelse. Det er ingen rasjonell konklusjon at vi må ha en stat for å bygge vei, det krever ikke mer enn villige mennesker i et samfunn.

Som jeg har skrevet om tidligere, er det viktig for enhver totalitær stat å avvæpne befolkningen. Når befolkningen ikke har våpen, forsvinner folkets evne til selvforsvar mot overgrep og staten får absolutt lydighet hos folket. Hvor mange i dette landet ønsker liberalisering av våpenloven? Hvor mange i dette landet ønsker å tillatte lovlydige borgere å bære skjulte håndvåpen? Jeg er ganske sikker på at det er veldig få, og jeg er veldig sikker på at de aller fleste ikke har noen som helst dokumentasjon for sin motstand. Hvor kommer denne overbevisningen fra? Jeg tror du vet svaret allerede.

Hele spekteret av mennesker, fra kommunister til liberalister, er alle enige i at staten er et grunnleggende premiss for samfunnet. Jeg har aldri blitt presentert noen overbevisende argumentasjon eller logisk trekning som forklarer dette premisset. Håkon Karlsen sa det veldig godt da han skrev:

Akkurat disse tingene er det sikkert mange som mener det er riktig at staten skal ta seg av, fordi de er så viktige. Jeg ville argumentert motsatt. Nettopp fordi de er så viktige kan vi ikke overlate dem til staten.

Staten som en religion

Staten har blitt den nye religionen, en moderne religion. Den har mange av de samme trekkene som kristendommen og kirken har hatt i Norge. Staten har sine templer, sine ritualer, sin moral, sin lære og mer. Vi har et presteskap som sitter på det norske Stortinget, mennesker som har dedikert sine liv til politikken. Gjennom å påvirke hvert eneste område av livet til folket, leder de slavene (folket) med sitt maktmonopol.

En religion er kun så sterk som den har bredde i sin støtte. Staten er kun så sterk som den har bredde i støtten fra folket. Min overbevisning er at den eneste måten å bli kvitt volden og makteliten, er å fjerne sin støtte til systemet ved å snu ryggen til.

Er du en ateist og en sosialist, håper jeg du tenker deg godt om hvorfor du har en premiss-basert tro på staten. Har du tatt et fritt og frivillig valg selv i din tro og er den basert på rasjonelle argumenter, eller har du kun arvet troen til dine foreldre?

(Foto av Dave Bledsoe)