Du er kanskje ikke klar over det, men det er mange økonomer og økonomier i verden som sverger til de økonomiske teoriene til John Maynard Keynes. Disse teoriene er selvsagt ikke uten problemer og er etter min mening årsak til mange av problemene vi ser i dagens globale økonomi. Vi merker ikke konsekvensene like hardt og tungt i Norge som mange andre i Europa, USA og andre steder føler.
Keynes teorier er økonomisk vranglære. Teoriene får mennesker til å rasjonalisere seg til at ran, drap, rus og menneskehandel er verdiskapende for Norge. Teoriene fører til en logisk feilslutning som ofte blir beskrevet som «Broken Window Fallacy». Idéen er enkel å forklare:
– Når noen knuser et vindu hos en butikkeier, må han bestille et nytt vindu. Dette fører til at vindusleverandøren får omsetning og tjener penger. Disse pengene blir igjen brukt til å kjøpe mat, klær, osv. Den feilslåtte logikken er da, at ødeleggelser fører til positive effekter med seg i økonomien fordi folk må bruke penger på reperasjoner.
Det man velger å ignorere i denne forståelsen, er at butikkeieren faktisk må bruke penger på å reparere noe som er ødelagt, fremfor å bruke pengene sine på andre ting, som f.eks. mat og klær. Når butikkeieren må betale for en knust rute, sitter han igjen med mindre enn han opprinnelig hadde. Butikkeieren har hatt et verditap.
Under kan du se en video som forklarer konseptet nærmere:
Flere har uttalt seg at katastrofen i Japan med jordskjelv og etterfølgende flodbølge vil være positivt for den Japanske økonomien. Hva mener du selv? Er det positivt at at politiet har mye å gjøre, som igjen gir advokater og domstoler mye jobber og at kriminaliteten ikke synker?
Så NOKAS ranet er verdiskapning, sier Brathaug.
– NRK
Hvordan ville du følt det hvis noen knuste rutene på bilen din og ripet opp lakken? Hvis det gjør deg irritert, hvorfor reagerer du ikke når nesten hele ditt liv blir tatt fra deg av staten, i form av skatter, avgifter, reguleringer og lover?
(Foto av Roz Abbotts)
Her har man virkelig valgt en særdeles fri tolkning av hva keynes teorier egentlig var i praksis.
Om man faktisk tar seg tiden til å lese hva John Maynard Keynes stod for vil man skuffet innse at ingen av disse påstandene her stemmer.
For å oppsummere kort kan man si at Keynes er kjent for sine teorier rundt «motkonjunkturpolitikk» i form av at når det private næringsliv opplever sine naturlige konjunktursvingnier skal staten gå inn og fungere som en buffer i form av å oppretteholde eller gjenoppstarte etterspørselen etter varer og tjenester istedenfor at bedriftene skal gå konkurs, og at økonomien dermed skal bruke lang tid på å komme seg igjen.
Alternativet var å la «naturen gå sin gang» la de som ikke er sterke nok (eller heldige nok) gå konkurs, og la nye bedriften komme og ta deres plass (Schumpters teori) mens Keynes da mente at det ville være det beste for alle at staten erstattet etterspørselen midlertidig. Han sa likevel klart ifra om at dette ikke var en langvarig løsning, men kun i mellomtiden mens det det syklusen er i en negativ trend.
Å beskylde Keynes for å påstå at hærverk, tyveri og lignende er verdiskapende, og en anbefalt måte å holde fart i økonomien er direkte latterlig, og i beste fall et forsøk på dårlig ironi
Nei, slett ikke. Det er nettopp dette keynesiansk tankegang vil føre til.
Hei Huge, tusen takk for kommentaren! Jeg må bare beklage på det sterkeste at jeg ikke har svart deg før. Av en eller annen grunn har kommentaren din fått dato tilbake i 1999 og derfor «forsvunnet» litt.
Du har rett at jeg forenkler, gjerne «fri tolkning» som du henviser til.
I praksis handler Keynes økonomiske politikk om én ting: Evig økonomisk vekst kunstig stimulert av det offentlige.
Hvis folk begynner å bruke mindre penger, skal det offentlige ta penger fra folket ved makt, for å stimulere økt bruk. Ta fra de som ønsker å spare, og gi til dem som ønsker å forbruke med en gang og som ikke tenker langsiktige investeringer.
Denne økonomiske politikken fører til overforbruk og rovdrift på naturressurser. Keynes økonomiske politikk er den aller verste for naturen og mangfoldet.