Ikke-voldelige løsninger

Alle mennesker vet at det ikke er bra og det er ikke riktig å bruke vold, for å løse sosiale problemer i våre egne liv.

Hvis vi ikke får jobben vi ønsker oss, fanger vi ikke sjefen og holder ham fanget til han gir oss jobben likevel. Hvis en jente ikke vil gå ut med oss, fanger vi ikke henne og stenger henne i bagasjerommet på bilen. Som en god foreldre vil man aldri benytte vold mot sine egne barn.

De menneskene som gjør slike handlinger og bruker vold, omtaler vi som umoralske og onde mennesker. Dette er sterke ord som vekker avsky, og det er viktig å bruke disse begrepene i alle tilfeller hvor vi ser mennesker benytter vold, og trusler om vold, i sine liv og samhandling med andre i samfunnet.

Det er, de grunnleggende objektive moralske reglene, som gjør at vi prefererer en ikke-voldelig løsning på de sosiale problemene i våre egne liv og i samfunnet.

En kjent person sa en gang følgende:

[…] Nonviolence is the answer to the crucial political and moral questions of our time; the need for mankind to overcome oppression and violence without resorting to oppression and violence. Mankind must evolve for all human conflict a method which rejects revenge, aggression, and retaliation. The foundation of such a method is love […]

Vi må tilbake til 11. desember i 1964 og bare 4 år senere ble denne personen myrdet. Han var Martin Luther King Jr. (1929 – 1968).

Det har vært mange mennesker før og etter Martin Luther som har forfektet ikke-voldelige løsninger. Det vil være behov for enda flere som kommer i fremtiden, mennesker som har styrke i sin tro på frihet og frivillighet som et reelt alternativ til dagens system som er basert på tvang, trusler om vold og faktisk vold.

Monopol på vold

Hva mener jeg når jeg sier at dagens system baseres på tvang, trusler om vold og faktisk vold?

Jeg snakker selvsagt om staten. Staten som et apparat er det eneste som har lovlig rett til å initiere tvang. Staten består av mennesker og har i seg selv ingen fysisk eksistens i verden. Staten gir enkelte mennesker egne spesielle rettigheter, rettigheter som ikke andre mennesker i samfunnet har.

Vi har allerede etablert tidligere at det å initiere tvang, er fullstendig uforsvarlig fra et moralskt standpunkt. Det er også slik at vi som mennesker, prefererer å unngå voldelige konflikter. Det er enklere å gi rettighetene til staten, slik at vi unngår å se volden rett i øynene.

Noen mener altså at det er moralsk forsvarlig å gi spesielle rettigheter til enkelte mennesker, faktisk også moralsk nødvendig. Faktisk er dette et syn som deles av majoriteten i samfunnet, at det som er moralskt riktig for de fleste, ikke gjelder for absolutt alle.

La oss i dette innlegget se bort ifra statens oppgave med å gjengjelde vold som vi selv har blitt utsatt for, noe som de fleste liberalister mener er et nødvendig onde at en stat har monopol på. Kommer tilbake til hvordan man kan løse gjengjeldelse i et fritt marked senere. Fokuserer nå på alle områdene i samfunnet hvor staten initiere tvang, uten at det har skjedd noen initiell tvang mellom borgerne.

Hvor er det tvang?

Tvang er å gjøre noe mot andre mennesker som dem ikke ønsker, jeg gav noen eksempler i starten av dette innlegget. Hvilke former for tvang er det staten er ansvarlig for?

La oss først starte med det mest ekstreme tilfellet, nemlig krig. Opp igjennom historien har stater vært ansvarlig for at millioner av mennesker har dødd i krig, og at millioner av mennesker har lidd under og etter krigene. Mengden av ekstremt voldelige, ondskapsfulle handlinger som utføres i krigene er vanskelig for ett menneske å begripe. De psykologiske ringevirkningen for dem som drar til krigen er omfattende, og de fysiske og psykologiske ringevirkningen for dem som bor i landet hvor det er krig, er desto verre og sterkere. Norge har deltatt i en krig som har vart i 10 år, i et fremmed land som er langt fra vår egen landegrense. Vi sender våre soldater til et land, som er ingen trussel mot vår egen sikkerhet og våre egne politikere klarer ikke engang å følge opp våre egne styrker på en akseptabel måte.

Reguleringer er den formen for tvang som mest aktivt blir brukt av staten. I dagens samfunn finnes det reguleringer for absolutt det meste man kan tenke seg. Men, reguleringer er tvang, det er faktisk initisering av tvang. Man sier at mennesker ikke har lov til å bruke egen rasjonelle og god moral til å avgjøre hva man skal gjøre, men forsøker å regulere samfunnet etter egen (politikerens) moral.

De aller fleste reguleringene har en god hensikt bak seg, men som alle vet, man løser ikke problemer med å ta i bruk tvang og vold.

Enkelte politikere liker ikke sex, en av de mest naturlige formene for menneskelig nytelse og en essensiell mekanisme for reproduksjon. Derfor har vi strenge reguleringer for pornografi, salg av seksuelle tjenester og nå er det forslag om å forby sensuell forførelse i form av stripping. Sex kommer i alle varianter og former, hvem er vi til å forfekte vår egen mening om hva som er akseptabelt over hos naboen?

Annet viktig område hvor det er mange reguleringer er i arbeidsmarkedet. Politikere er veldig redde for et fritt marked, da større frihet alltid har ført til økt velferd hos borgerne som igjen har ført til økt kunnskap, forståelse og innsikt i samfunnet. Den største faren for en mektig og stor stat, er kunnskapsrike borgere med god moral.

Ett eksempel hvor regulering i arbeidsmarkedet skaper problemer for snille og lovlydige borgere, er rundt rettighetene til de ansatte. Enorme mengde med rettigheter til de ansatte gjør det risikabelt for bedrifter å ansette nye mennesker. Muligheten til å midlertidig ansette noen er liten, og konsekvensen av dette er selvsagt at de som allerede ligger dårlig ann i samfunnet, får det enda vanskligere å få seg en jobb. Dette gjelder spesielt for mennesker som har funksjonshemmelser, som blir tvunget over på stønad og får ikke muligheten til å gjøre produktivt arbeid.

Mennesker som har kommet til Norge og jobber i landet vårt, gjør produktivt arbeid, blir gjerne kastet ut etter flere år.

Mange hus rundt i Norge råtner, fordi eierne ikke får lov til å pusse dem opp.

Mengden av reguleringer er det umulig for et normalt menneske å forstå, det krever store offentlige etater og institusjoner. For at den offentlige sektoren skal gå rundt, må det kreves inn skatter og avgifter med trusler om vold.

Kriminalitetslovgivningen er et kapittel i seg selv. En kriminell handling burde kreve én fornærmet part. Men slik er det beklageligvis ikke. Det holder med at man gjør handlinger, selv i sitt eget hjem, som bryter med den personlige irrasjonelle moralen som mange politikere har. For man må faktisk ha en irrasjonell moral for å være politikere, men må akseptere at det er greit at enkelte mennesker i samfunnet har egne moralske regler og rettigheter – og at rettighetene til disse overgår de rettighetene som hvert enkelt individ har. De har bestemt at man ikke skal få lov til å gjøre hva man selv vil, på sin egen eiendom i sitt eget hjem. Det er altså mulig i Norge at man får politiet på døren som legger deg i håndjern og fjerner deg fra ditt eget hjem med fysisk makt, uten at man har fornærmet ett eneste annet menneske.

Ikke-voldelige løsninger

Målet som vi bør sette oss er å etablere ikke-voldelige løsninger for alle områdene hvor vi i dag har statlig tvang. Rasjonelle og fornuftige mennesker vet at den beste løsningen er alltid å unngå vold, det er derfor vi alltid forsøker å distansere oss selv fra volden. Men det er på tide å våkne opp, vi kan ikke lengre fraskrive oss ansvaret som vi har som deltaker i samfunnet. Det er vi som fører krig mot Afghanistan, det er vi som finansiere drap på uskyldige mennesker og barn i et vilt fremmed land.

Se på dine egne interaksjoner i livet, hvordan håndterer du dine venner og din familie? Gjør du det med frivillige, ikke-voldelige handlinger, eller er du tilhenger av tvang og trusler?

Gjennom å gi støtte til staten, øker man dens makt og legitimitet. Den eneste måten å øke frihet, frivillighet og brorskap i samfunnet er å fjerne vår støtte til staten. Ved å være åpne og fritt-talende av våre meninger og forfekte en grunnleggende god moral, kan vi gjøre en forskjell. La oss aldri igjen akseptere de umoralske handlingene utført av staten, på vegne av oss selv.

(Foto av Riccardo Cuppini)