Det er bare én måte å gjøre staten svakere, det er å fjerne din støtte til den. Det er ikke mulig å gjøre staten svakere med politisk engasjement. Mange liberalister har et håp om å reformere staten fra innsiden, noe jeg selv anser som fullstendig håpløst.
Staten er kun så sterk som den har støtte hos folket. Det er bredden i støtten blant folket, som gjør at staten strekker seg oppover og blir mektig og stor. Når det kommer til flere folk i samfunnet, som enten ufrivillig, ubevisst eller frivillig gir sin støtte til staten, vil den vokse.
På toppen har vi den politiske makteliten, som bedriver et spill, en maskerade, for å lokke folket til engasjement. Politikerne som har frastjålet fra oss våre rettigheter, vår naturrett til frihet og mesteparten av vår eiendom – forsøker å lure oss til å tro at vi får tilbake noe av det de har tatt fra oss, hvis vi bare gir vår støtte og stemme til deres parti og politikk.
Resultatet av dette er at folket starter en drakamp, en kamp om å tilegne seg, sin forening, sitt lag, mest mulig støtte fra det offentlige. Noen går så langt at de engasjerer seg i politikken, med en tro på at man er annerledes, med tanker som «jeg skal skape forandring«. Mange starter nok en politisk karriere ut fra et ideologisk standpunkt og ikke for å oppnå makt – men man får ikke makt med ideologiske og prinsipielle meninger.
Vi må, som et folk, begynne å ta oss sammen igjen. Få tilbake litt selvrespekt, ikke lengre akseptere alt som blir tatt fra oss. Vi må slutte å springe frem og tilbake etter lommerusket som politikerne hiver seg imellom over hodet på oss, slik som de store barna gjør i barnehagen når de hiver leketøyet frem og tilbake, mens de erter de minste barna.
Politikerne er smarte mennesker, de forstår hvor viktig det er med demokratisk deltakelse for deres egen legitimitet. «Sofapartiet» er deres største fiende. Hvis ingen viser interesse, hvis ingen avgir sin stemme, fjernes legitimiteten til hele systemet. Rent praktisk ville det ikke hatt noen betydning om det kun var 10 000 utvalgte mennesker som fikk lov til å stemme, resultatet av hvem som får makt i Stortinget og Regjering ville høyst sannsynlig være ganske likt om det var 10 000, 100 000 eller 1 000 000 som gav sine stemmer.
Løsningen er å fjerne sin støtte til staten, med å unnlate å engasjere seg politisk i demokratiet vil man begynne å redusere makten til staten. Desto færre som gir legitimitet til et system basert på trusler og vold, desto mindre makt vil systemet få. Med mindre makt, kommer økt frihet for folket.
Det finnes en politisk filosofi som heter agorisme, som på flere måter er lik anarkokapitalisme, men den er mer revolusjonær enn anarkokapitalisme, som er en mer passiv filosofi. Agorisme forsøker å etablere alternative økonomier i samfunnet for å unngå statens mektige hånd, ved å handle på det grå og svarte markedet.
«agorism can be considered a type of anarcho-capitalism that has a revolutionary streak.»
Min filosofi er ikke å engasjere seg i ulovlige aktiviter eller aktiviter som kan ansees å være i strid med gjeldende praksis. Staten er mektig og kan ødelegge livet ditt hvis du gjør noe galt. Det beste man kan gjøre, er å betale skatten, men ikke gi noe mer. Ikke gi ett eneste minutt av din tid til uproduktivt politisk engasjement.
Bruk tiden du får til overs ved å unnlate din støtte til staten, til å gi deg selv glede i livet. Gjør produktivt arbeid, vær kreativ. Skap noe nytt! Engasjer deg i dialog og diskusjoner, spre budskapet om fred og frihet som vi kan oppnå gjennom frivillige avtaler mellom mennesker. Kanskje vi da en dag, kan oppnå å få leve i et samfunn hvor det ikke er mennesker med spesielle rettigheter og politisk makt, men et samfunn preget av fred, frivillighet og samarbeid. Frem til den dagen, kan vi glede oss over friheten vi klarer å skape for oss selv, vår familie, våre venner og vårt lokale samfunn.
(Foto av Statsministerens kontor)
Så man burde heller ikke være medlem i eller stemme på DLF?
Tusen takk for et godt spørsmål!
Spør deg selv, tror du noen gang at et liberalt parti (alle partiene på Stortinget idag er sosialistiske, inkludert Høyre og FrP) vil få noen innflytelse i den norske politikken?
DLF gjør en god jobb med å spre informasjon om liberalisme, det er mange smarte mennesker i partiet. Ett av partiets mål er å spre budskapet om liberalisme, men jeg tror ikke mange har et håp om innflytelse på norsk politikk.
Jeg kommer ikke til å stemme på DLF, da det vil være å gi moralsk støtte til staten. Hvis politisk engasjement gir glede og verdi i livet til en person, da bør man fortsette med det så lenge det er lærerikt og verdiskapende. Jeg tror at unge mennesker med en glød for politikk og med en visjon om forandring, vil relativt fort oppdage at ingenting forandrer seg og kun oppleve frustrasjon i møte med den etablerte politiske makteliten. Jeg tror det vil kunne føre til destruksjon av personen, at man går fra å føle glede og mulighet, til pessimisme og negativitet.
Hvis man går på kompromisser av egne prinsipper, vil man miste troverdighet og identitet. Det viktigste en politiker kan gjøre, er å gjøre kompromisser. Jeg har valgt å unngå kompromisser så langt det er mulig, derfor vil jeg ikke stemme eller være medlem av et politisk parti.
Jo, man burde fortsatt stemme DLF!!!
DLF vil jo endre hele det politiske systemet, legge ned parlamentarismen og innføre maktfordelingsprinsippet. 🙂 Det er ikke å støtte opp om dagens stat.
Takk for kommentaren Emil!
Jeg er i prinsippet mot staten, derfor i forrige kommentar skriver jeg staten, og ikke bare dagens stat. DLF står for en mindre stat, men fortsatt en stat. Folk flest i Norge ønsker å forandre dagens stat, litt mer liberal åndsverklov, litt mindre skatt, litt mer skatt, litt mer frihet, mindre frihet, osv…
Systemet kan ikke reformeres fra innsiden, politisk engasjement vil ikke utgjøre en forandring. Hvis du mener noe annet, kan du gjerne komme med noen eksempler 🙂
Et eksempel på engasjement er hvordan sosialistene under opplysningstiden tok over begreper og lanserte ideer som sakte men sikkert spredde seg inn i systemet.
Hvis man er imot rettsstaten som DLF vil ha, så greit, ikke stem. Det er tross alt naturlig for anarkister å ikke stemme noe.
men for liberalister. så stemmer av prinsipp, og ikke av pragmatisme (håp om at FrP snur en vakker dag). Ideer styrer verden. En stemme til de store partiene er bortkastet.
«Engasjer deg i dialog og diskusjoner, spre budskapet om fred og frihet som vi kan oppnå gjennom frivillige avtaler mellom mennesker. »
… og så i kommentar:
«Systemet kan ikke reformeres fra innsiden, politisk engasjement vil ikke utgjøre en forandring.»
Hvordan kan noe engasjement utgøre en forandring? 😛 Du tror på idespredning, men ikke?
Å spre idéer skaper forandring og forandring skjer først og fremst hos individene, hos menneskene og folket.
Den norske stat er enorm på veldig mange måter. Det er mange som jobber for staten, deres liv er avhengige av disse jobbene. For å nå frem i et demokrati, må du ha flertallet med deg. Når mange jobber direkte eller indirekte for staten, hvordan skal du få folket med deg?
Det er bare én måte man kan oppnå forandring, det er om staten kollapser av seg selv.
«Statens driftsutgifter øker fra 2005 til 2010 med 89,5 milliarder kroner til 138 milliarder kroner.» … Kollapset kommer 😉
Først og fremst handler dette om hva man personlig ønsker å bruke sin tid på. Livet er veldig kort og man bør gjøre det meste ut av det. Politisk engasjement hvor man når frem med én eller få kjernesaker i løpet av et liv, er ikke noe jeg er interessert i. Litt mindre skatt eller litt mer frihet, etter man har brukt halve livet på politisk engasjement, er ikke verdt det for meg.
Jeg fokuserer på hvordan jeg kan øke min personlige frihet og hvordan oppnå glede med å ta i bruk prinsippene om frihet og frivillighet i mitt eget liv og forsøke å leve etter disse så godt jeg kan.
Å slippe DLF-lappen i urnen kan neppe sies å være veldig energikrevende.
Det spørs hva man verdsetter mest. Det er forståelig hvis man ikke orker å krangle med sosialister.
Men når alle tenker at det ikke nytter, så blir dette en selvoppfyllende profeti, no?
Som Sondreb påpekte så er det mange jobber i landet direkte knyttet til- eller indirekte knyttet til staten.
I demokratiet vil man av den grunn ikke få flertall til å stemme for en mindre stat, slik DLF ønsker.
Å ikke gi støtte vil svekke staten, i alle fall forhåpentligvis.
Men uansett hva som skjer så vil staten implodere. Byråkratiet, ineffektiviteten og skyhøye kostnader er ikke bærekraftig.
Man kan selvsagt håpe at man unngår et kollaps av staten og innser dette før det går for langt, slik at man unngår store ringvirkninger av denne skakk-kjøringen staten driver på med.
En vesentlig del av poenget med DLF er idéspredning og jo større DLF er, jo større blir idéspredningen. Med andre ord, selv om DLF aldri skulle komme til å komme på stortinget eller få noen POLITISK innflytelse gjennom sine stemmer vil det være et hav av forskjell dersom DLF får mer enn 5000 stemmer fordi DLF da blir et landsdekkende parti som dermed får mediaoppmerksomhet. Jo større DLF er, jo mer får DLF delta i debatter og dermed spre ideer. Den eneste måten å sikre at DLF blir større er å stemme på partiet.
Det synes jeg var et godt poeng.
Takk for innspillet, jeg kommer som nevnt ikke til å stemme, men om man er en liberalist (tilhenger av en minimal stat) er DLF det eneste alternativet.
Tror det kun er 500 stemmer de trenger for å bli landsdekkende, men det har de ikke klart enda. At DLF ikke har klart 500 stemmer i Oslo til nå, sier nok mer om det norske folk enn om partiet.
Takk for fin artikkel!
Hvilke pragmatiske forskjeller er det på å ikke stemme (sofa), vs å stemme blankt? Jeg kom på for en tid tilbake å opprette et nettsted hvor folk ble oppfordret til å stemme blankt (f.eks. stemblankt.no), men har siden tenkt over at å stemme blankt muligens vil være å si «jeg støtter det politiske systemet, men ingen av dagens partier».
Takk for input.
– Carl
Jeg har også hatt tanker tidligere om å stemme blankt, men har konkludert som du selv har gjort at blankt, er å støtte det politiske systemet som er der idag.
Det man må spørre seg, hva er de praktiske konsekvensene av kun 40% eller mindre valgdeltakelse? Har de «folkevalgte» lov til å danne regjering blant et folk hvor de ikke har støtte fra flertallet?
Det har vært dramatisk nedgang i politisk medlemskap siden 1983 og valgdeltakelsen har synket litt. Kommunevalget begynner å nærme seg 50%, hvis ikke trenden er økt deltakelse ved neste valg – noe jeg tviler.
http://www.forskning.no/artikler/2008/juni/184695
Som du også kan se her, ligger ikke Norge særlig høyt i Europa. Frankrike og Storbritannia ligger på bunn.
Andre tydelige tall er at unge mennesker stemmer betraktelig mindre. Om det skyldes at man blir mer politisk interessert med alderen vet jeg ikke, men tiden vil vise.
Hei Sondreb,
Jeg forstår dine argumenter for å ikke stemme, men har du. evt andre forslag til gjennomføringen av å avvikle stat?
Jeg ser ingen behov for å avvikle staten, det er mange som er tlihengere av staten og dens monopol på makt. Jeg synes folk skal få lov til å ha staten hvis de ønsker det.
Jeg har ingen rettigheter til å si det ene eller det andre om hvordan andre folk ønsker å organisere seg. Det jeg derimot sier, er at jeg ønsker muligheten til å melde meg ut av velferdsstaten. Stå på sidelinjen, organisere meg selv med andre mennesker gjennom gjensidig frivillige avtaler og interaksjoner.
Det er altså ikke noe behov for å legge ned staten, det eneste behovet er muligheten til å melde seg ut. Hvordan skal man oppnå noe slikt? Det er vanskelig å si, Onar Åm mener at politisk engasjement kanskje kan føre til muligheten for å melde seg ut av velferdsstaten, jeg tror ikke politisk engasjement kan føre oss noen som helst vei.
Så… kan vi realistisk få til noe i vår egen levetid? Jeg tror det, men hvor realistisk det er vet jeg ikke. Jeg tror det første må være at folk ønsker å frarive seg fra maktmonopolet og da helst en god mengde med mennesker.
Men realistisk sett, tror jeg beste muligheten er å flytte til en fremtidig fristat som blir etablert et annet sted i verden. Det er mange idealister som jobber med disse såkalte «fristatene», spennende å se hvordan det utvikler seg i fremtiden. Teknologien har kommet så langt at det bør la seg realisere, men makteliten i alle verdens stater vil gjøre mye motstand.
Gratulerar med dine perverterte syn på mennesket. Du er i mot staten. Då er du i prinsippet i mot mennesket. Fordi det er mennesket som er opphavet til staten. Menneska tykkjer at dei har behov for ein stat. Av ulike åpenbare grunnar – grunnar som du åpenbart ikkje ser.
Det er omlag om å høyre terroristane som skal endre samfunnet vårt.
Opphavet til den «demokratiske» staten er eksisterende systemer for maktkonsentrasjoner, som f.eks. monarki, dikdatur, m.m..
Staten er ikke folket. Den representerer aldri mengden av folket. Ingen på Stortinget er enig med meg og jeg er en del av folket jeg også.
Du skal få lov til å beholde staten hvis du ønsker det. Fritt frem, ikke noe problem. Men, kan jeg vennligst få lov til å melde meg ut av staten din? Eller har ikke mitt liv og mine meninger noen betydning? Jeg skal tvinges med makt hvis jeg ikke vil?