Argumentet fra moral

Den beste metoden for argumentasjon er moral, det er det essensielle verktøyet for alle som argumenterer for frihet. Argumentet fra moral er kraftig, men det er også et som har en stor personlig kost, da det kan resultere i varige endringer i forhold med venner og kjente.

Argumentet fra moral kan koste deg familie, venner og samfunn – Du må ta til deg mot for å bruke det og forstå det at livet ditt vil kanskje aldri bli det samme igjen.

Enkelt sagt, er argumentet fra moral den kraftigste tilnærmingen til endring i samfunnet, fordi etikk er grunnlaget for alle viktige sosiale avgjørelser. Dersom en befolkning mener at noe er moralsk – f.eks. krig, velferd, sosialhjelp, osv. – vil folk gjerne klage litt på forholdene, men de vil ogs årulle opp ermene og komme til arbeid. De vil støtte tiltakene, uansett hva de personlige kostnadene er. Menn og kvinner går til krig, mødre overlater barna sine til barnepiker, folk vil overgi store deler av sine inntekter og sin personlige frihet uten noen særlig protest – alt dette fordi man mener noe er godt.

Omdefinere av vår betydningen av «godt», er veldig, veldig vanskelig. Gjennom våre liv gjør vi tusenvis av avgjørelser som er basert på bestemte moralske prinsipper – og hvis det viser seg at prinsippene er feil, da blir man tvunget til å innrømme at livet kanskje har vært basert på usannheter, korrupsjon eller ondskap – noe som er mer enn de fleste kan tåle. For å opprettholde illusjonen av å leve et godt liv vil vi beskytte våre moralske prinsipper mot alle grundige undersøkelser.

Moral er selvsagt et relativt komplisert emne, men det bør være nok her å si at moralen må være basert på et universelt og logisk konsistent sett av prinsipper – hvis det kun er snakk om preferanser, da kan ingen handling være bedre enn noen annen – ikke noe mer enn handlingen å «like fargen rød» er bedre eller dårligere å «like fargen blå».

De fleste mener at deres beslutninger er basert på et konsistent sett av moralske prinsipper, men disse moralske prinsippene – Som Sokrates oppdaget for tusener av år siden – smuldrer bare minutter under hvilken om helst streng logisk undersøkelse. Den mest effektive metoden er å være evig nysgjerrig og vedvarende – ikke være redd for å kalle en spade for en spade.

Det er egentlig bare tre prinsipper man trenger for å bruke argumentet fra moral:

1. Ingenting eksisterer bortsatt fra mennesker.

Ting som «regjeringen», eller et «land» eller «samfunn» eksisterer ikke. Alle disse er kun konsepter, sosiale konstruksjoner. «Regjeringen» gjør aldri noe – kun personen innen regjeringen gjør handlinger. Derfor har «regjeringen» – som kun er et konsept – ingen virkelighet, etiske rettigheter eller moralsk ansvar. Moralske regler gjelder for mennesker, ikke konsepter.

2. Det som er bra for én må være bra for alle.

For at moral tro skal heve seg over en ren mening, må den gjelde for alle. Det er ingen logisk konsistent måte å si at Person A skal gjøre X , mens person B må aldri gjøre X. Hvis en handling kalles «god», da må den være bra for alle mennesker. Hvis jeg klassifiserer begrepet «patterdyr» som «varmblodige», da må det inkludere alle varmblodige organismer – ellers er konseptet meningsløst. Begrepet «gode» må derfor omfatte foretrukket oppførsel hos alle mennesker – ikke bare «afrikanere», «politimenn» eller «nordmenn». Hvis den ikke gjør det, så er det bare en estetisk eller kulturell forkjærlighet, som å foretrekke håndball over fotball, og mister dermed all verdi som en universell resept.

Hvis det er «bra» for en politiker å bruke makt til å ta penger fra deg og gi det til meg, så er det også «bra» for noen andre å gjøre det.

3. Det som er dårlig for én må være dårlig for alle.

Hvis det er feil for meg å gå og stjele penger fra noen andre, så er det også galt for noen å stjele penger fra noen andre. Hvis det å skyte en person som ikke truer deg er ondt i Oslo, da er det også ondt i Afghanistan. Hvis det er galt å få betalt for å skyte noen når man er en leiemoder, da er det også galt for en soldat. Hvis det å bryte seg inn i hjemmet til en fredelig familie, kidnappe og holde familien fanget er feil for deg og meg, da er det også galt for myndighetene.

Så langt er argumentet fra moral veldig likt argumentet fra konsistens. Argumentet fra moral sier at hvis det er galt eller ondt for meg å rane Kari for å betale Ola, da er det galt eller ondt for alle – inkludert politikere – å gjøre det.

Dem som forsvarer statens velferdsordninger, for eksempel, kan kun gjøre dette på grunn av personlig preferanser, men han kan ikke hevde at det er moralsk. Faktisk er det slik at han må innrømme, på basis av universelle prinsipper, at velferdsstaten er umoralsk, siden det er feil å stjele fra andre, så er det galt for alle å stjele – inkludert politikere.

—

Følg denne serien av innlegg, som i stor del er basert på The Argument From Morality av Stefan Molyneux.

1. Argumentet fra moral
2. Argumentet fra moral: Krig
3. Argumentet fra moral: Våpen
4. Argumentet fra moral: Narkotika
5. Argumentet fra moral: Minstelønn
6. Argumentet fra moral: Offentlig eiendom
7. Argumentet fra moral: Staten

(Foto av Dan DeLuca)