Argumentet fra moral: Staten

Med utgangspunkt i argumentet fra moral, skal vi se på hvordan dette stiller seg i forhold til staten.

Det har seg slik at enkelte mennesker kaller seg for «staten» og krever samtidig moralsk rett til å bruke makt mot andre mennesker – en moralsk rett, som de hevder basert på valg.

Alt vi da trenger å gjøre er å spørre hvilke moralske prinsipper som rettferdiggjøre denne retten. Svaret vi får er følgende: Når et flertall av folket velger en leder, så må alle underkaste seg lederen.

Videre kan vi spørre partimedlemmer og stortingspolitikere om de noensinne er uenige med sin partileder? Hvis de er uenige, opptrer de ikke da umoralsk? Deres parti har valgt en leder, f.eks. Erna Solberg i Høyre – skal ikke da alle i partiet avlyde henne?

Hvis partimedlemmene i Høyre ikke alltid avlyder Erna Solberg, hvorfor skal vi gjøre det?

Likeledes, hvis prinsippet er at flertallet kan pålegge ledelsens beslutninger på mindretallet, hvorfor gjelder dette kun for regjeringen? Hva med kvinner, som i enkelte land er flere en menn? Hva med de ansatte i en bedrift, som er flere i antall enn lederne? Hva med velgerne, som faktisk er mange flere enn politikerne?

Hvis flertallet skal få makt til å tvinge igjennom sin vilje på minoriteten, burde vi ikke da ha muligheten til å kaste enkelte politikere i fengsel hvis de ikke gjør det vi vil?

Hva hvis en by får flere ateister enn kristne? Kan vi da forby kirker?

Det er flere studenter ved universitetene enn det er lærere – kan de true med å fengsle lærerne hvis de får dårlige karakterer? Det er flere pasienter enn det er leger, flere innsatte enn fangevoktere – listen bare fortsetter og forsetter.

Hvis det faktisk er slik at den moralske teorien om «flertallsstyre» er gyldig, da må den også være gjeldende og gyldig for alle situasjoner. Hvis ikke, så er den kun ren ondskap, siden den støtter statens bruk av mange grufulle metoder som tyveri, kidnapping, fengsling – og noen ganger tortur og henrettelse.

Derfor må den moralske teorien som rettferdiggjør disse forferdelige handlingene, være helt lufttett og dønn sikker! – men som dere kan se, den er overfylt med tøv og vas.

Oppsummering

Når du presenterer de ovennevnte motsigelsene til noen som ikke kan komme med en logisk og rasjonell forklaring på motsigelsene – og stol på meg, ingen klarer det – da må han også innrømme, frem til han kan løse motsigelsene, at meningene han besitter ikke har et moralsk grunnlag.

Det er selvsagt mulig å beholde sine meninger, men han kan selvsagt ikke argumentere at meningene representerer noen universelle prinsipper – de er kun personlig preferanser – som om han liker epler fremfor pærer.

Han har ingen rett til å pålegge sine personlige preferanser på andre mennesker – og absolutt ingen rett til å kreve dem som statlig politikk.

Du bør spørre ham om han vil avstå fra å oppfordre for sine preferanser til han klarer å løse problemet med universell implementering. Hvis han sier ja, kan du spør om han er villig til å gå imot slik politikk før han løser problemet. Hvis han svarer ja, gratulerer! Da kan du døpe ham til en anarkist og sende ham ut for å spre det gode budskapet!

Hvis ikke, så må du fortelle ham at hvis han fortsetter å argumentere for det han vet er falsk – eller i beste fall tvilsomt – da er han en hykler.

Det høres ikke veldig snilt ut å si til noen, men vi står ovenfor mennesker som forsvarer statens totale makt – er det å spare følelsene til de som bevæpner våre fiender noe vi bør bry oss om? Idealet om frihet og frivillighet fortjener sterke individer som kan forsvare det.

Jeg er sikker på at argumentet fra moral har blitt gjort ganske klart nå. Så med litt trening med å argumentere med premisser om «blanke ark», blir du raskt en ekspert i å avsløre og slå ned på falsk moralitet.

Et ord av forsiktighet til slutt. Som Sokrates selv fant ut, bør avgjørelsen om å bruke argumentet fra moral ikke tas for lett på. Å stille grunnleggende moralske spørsmål kan være skremmende for mange mennesker, hånlig eller direkte fiendtlig. Det er derimot, etter mitt og andres syn, den eneste måten vi kan vinne kampen om frihet. Siden samfunnet gjør alle dens grunnleggende beslutning på moralske premisser er det vår eneste sjanse for suksess å undergrave og endre de moralske premissene som allerede er – noe som krever at vi er dyktige, vedvarende og konsistente i vår anvendelse av argumentet fra moral.

Alt for lenge har vi vært på defensiven, preket vårt budskap til lukkede dører – og alt for ofte, gjør vi det bare til hverandre. Det er på tide at vi tar offensiven og begynner å krysseksaminere de som er så sikre i sin rett på å bruke vold for å oppnå sine mål. Det blir ikke lett – men det er viktig. Det er riktig og godt å stille fundamentale spørsmål – og hvis du bestemmer deg for at du er modig og sterk nok til å bruke argumentet fra moral, da har du allerede blitt med i en liten gruppe av ærlige tenkere som for alltid har reddet menneskeheten.

—

Følg denne serien av innlegg, som i stor del er basert på The Argument From Morality av Stefan Molyneux.

(Foto av Marco Murray)

Oppsummering

Legg igjen en kommentar Avbryt svar