kan vi skape et frivillig samfunn?
(Les del 1, 2, 3) Det staten frykter over alt annet, er selvsagt trusler mot dens egen makt og eksistens. Døden til en stat kan komme på hovedsaklig to måter: (a) gjennom overtakelse av en annen stat, eller (b) gjennom revolusjon av borgerne, slik vi har sett i den siste tiden i Nord-Afrikanske stater. Kort fortalt, enten ved krig eller ved revolusjon.
(Les del 1, 2) Som Bertrand de Jouvenel har poengtert, opp gjennom flere århundrer har mennesker formet konstruksjoner som skal holde i sjakk, og begrense, statens makt. En etter en av disse, har staten, sammen med sine intellektuelle, klart å ugyldiggjøre eller omgå. Konseptet med parlamentarisk demokrati begynte som en populær form for sikring mot absolutt monarkisk styre, og det endte med at parlamentet tok over og har idag all styrende makt.
Tilsvarende har også doktriner som «naturlige rettigheter» til det enkelte borger, som ble nedfelt i flere av de vestlige grunnlovene, blitt omgjort til «rett til en jobb». Argumentasjonen er ikke lengre for frihet, men argumentasjon mot motstand av statens invasjon av frihet, m.m.. (Amerikanske) Grunnloven er det mest ambisiøse forsøket på å legge restriksjoner på statens makt.
Hvordan staten beskytter sin eksistens
(Les del 1) Når en stat først har blitt etablert, blir utfordringen for den herskende gruppe å opprettholde deres styre. Bruk av makt er funksjonen til staten, dens største problem i det lange løp er ideologiske. For å beholde makten, må enhver regjeringen, uansett om den er demokratisk valgt eller ikke, ha den nødvendige støtten av majoriteten av borgerne. Dette trenger ikke å være en aktiv støtte, det kan like gjerne være en passiv resignering fra problemet som en uunngåelig konsekvens.
Hva staten ikke er
Staten er sett på av mange som en universell institusjon for sosiale tjenester. Mange teoretikere og andre mennesker ser på staten som en nødvendighet, gjerne er den ineffektiv, men den må til for å sikre sosiale mål. Med fremveksten av demokratiet i verden, har flere begynt å identifisere seg med staten. Enkelte vil bruke beskrivelser som «vi er staten«. Det nyttige samlebegrepet «vi» blir misbrukt til en ideologisk kamuflasje over realitetene i det politiske systemet.
Det er viktig å forstå at ikke alle i samfunnet har blitt fortalt og lært om alternativet til en stor, mektig og voldelig stat. Hvis man aldri har lært om, eller blitt fortalt om hvordan man kan bygge egne personlige relasjoner basert på frivillighet og hvordan vi kan forme samfunnet etter samme model, er man nødvendigvis ikke umoralsk eller ond. Enkelte ganger vet man ikke bedre.
Hva vi lærer som barn, er kunnskap vi gjerne beholder resten av livet. De synspunktene, de moralske levereglene og de tusenvis av faktaene vi lærer tidlig i livet – følger oss gjerne til graven.
Vi mennesker har en kapasitet til å finne opp konsepter, som noen ganger har nyttige funksjoner. Konsepter (og begrep) kan bestå av abstrakte ideer og symbolikk. Vi bruker dette når vi deler landet inn i ulike landsdeler, som Nord-Norge, Sør-Norge. Konsepter bruker vi for å beskrive en samling av fysiske enheter.
Land er også konsepter, som Norge og Sverige. Ditt favoritt fotballag er også bare et konsept. Gjerne har konseptene symboler som logoer, farger og slagord. I utgangspunktet kan ikke et konsept ha noen rettigheter, de er kun abstrakte ideer som er funnet opp av mennesker, hvor det gir verdi å ta de i bruk. Eksempelvis skaper det tilhørighet i ett bestemt selskap, hvor man har felles regler, rutiner og arbeidsoppdager.
Det er ikke hver dag man møter mennesker som har tro på frihet som den beste mekanismen for å oppnå et godt, varmt og fredelig samfunn. Kanskje blir det mer vanlig en dag i fremtiden? Vi lever våre liv med mange antagelser om hva som er rett og galt, gjerne uten at vi selv kjenner de logiske trådene tilbake til våre moralske verdier og regler.
