Det finnes fattige mennesker i alle verdens land. Teknologisk utvikling har gjort livet bedre for milliarder av mennesker, men vi har likevel 1,7 milliarder mennesker på denne jorden som lever i absolutt fattigdom, i følge Wikipedia.
Har vi det bra i Norge, fordi vi lar mennesker i andre deler av denne samme planeten lide? Er vi snille og gode når vi lar staten innkreve milliarder fra oss for å gi pengene videre til verdens fattigste?
Som alt annet i livet, er fattigdom selvsagt er komplisert emne. Det eksisterer noen veldig gode løsninger som kan forbedre situasjonen for mange, men selvsagt ikke for alle. Det er mye som kunne vært skrevet om fattigdom, jeg gjør det bare kort med å vise kartet nedenfor. Dette viser andeler av verden som lever i sult.
Kilde: Wikipedia
Ellers vil jeg anbefale å lese den engelske versjonen av fattigdom på Wikipedia, den norske er ikke god: http://en.wikipedia.org/wiki/Poverty
Norsk bistand
Hva har Norge gjort for å forbedre forholdene til de fattigste i verden? Vi har hatt en god del misjonærer opp igjennom årene som har dratt personlig ned og hjulpet, dette er uten tvil den mest effektive måten for å skape forandring i hvilket som helst samfunn (sett bort fra årsakene og formålene til de kristne misjonærene). Det er hvordan jeg tror vi kan skape et bedre samfunn med økt frihet i Norge, med personlig engasjement og gjøre en forandring i egne liv.
Men det er ikke slik politikerne på Stortinget og andre i verdensamfunnet tror er en bra løsning, løsningen er å sende bistand i form av mat og penger. 27,4 milliarder gav vi i bistand i 2010, hvor effektene av dette har blitt kritisert fra flere hold. Øyvind Vaksdal (Frp) kom med følgende: «Regjeringen er bare opptatt av størrelsen på bistanden, men ikke av å kontrollere hva pengene går til.»
For meg kan det virke som politikerne, og nordmenn generelt sett, har en holdning til bistand om å gi mest mulig penger, for deretter å slå seg selv på brystkassen i selvtilfredshet om at man «har gjort en forskjell«. Nordmenn liker å skryte av å være nordmenn, nasjonalismen står sterkt i fedrelandet. Norge best i u-hjelp, var oppslaget tilbake i 2003. Da gav vi to milliarder, nå gir vi nesten 30 milliarder! Er ikke det noe å skryte av, til våre felles verdensborgere at vi er best, vi er kongen på haugen, nordmenn er de mest gavmilde av alle? …
Hvis Norge fikk 100 milliarder i bistand fra USA eller Russland, hvor mye av disse pengene ville gått til gode tiltak for de fattigste i Norge? Hvor mye av bistand fra den vestlige verden ender opp i Sveitsiske bankkontoer til statens ledere og diktatorer vet nok ingen, men jeg vil tro at store mengder ikke gir noen fordel til folk flest. 100 milliarder i bistand til Norge, ville ført til en økt offentlig sektor som ville fått store problemer når bistandsressursene forsvinner.
Hjelp til selvhjelp
Det er innlysende hvor problematisk det er å overføre mat og penger til de fattigste i verden. Hvis en stamme i f.eks. Kenya mottar gratis mat, hva tror du skjer med de lokale matprodusentene? Hvis den samme stammen får masse gratis klær, hva tror du med de lokale butikkene? Tror det er fullstendig unødvendig å utdype nærmere hvordan bistand i form av «penger» og mat er fullstendig ødeleggende og undertrykkende for en befolkning.
Gratis bistand ødelegger hele næringsgrunnlaget. Når næringsgrunnlaget er ødelagt, har man skapt en direkte avhengighet til en fortsatt økende bistand. Det finnes bare en måte å slutte denne onde sirkelen på, det er å kutte bistanden. Man løser ikke konflikten i Afghanistan med å fortsette krigen, Afghanistan kan først begynne å bli helbredet når vi drar. De fattige i verden kan først begynne å bli helbredet, når vi slutter å gi bistand i form av penger og mat.
All ære til de menneskene som bidrar med sin personlige tid og kapital til å hjelpe de som er trengende i verden. Jeg tror det er en iboende ønske i alle mennesker om å hjelpe de som har det vanskelig, derfor aksepterer jeg ikke konklusjonen at vi må ha en stat for å sikre hjelp og støtte til de trengende. Hvis samfunnet ønsker å hjelpe de trengende, da gjør vi det. Hvis ikke jeg og du er villig til å hjelpe, hva får noen til å tro at de på Stortinget vil hjelpe?
Bedre måter å hjelpe de fattige
Jeg tror det må finnes bedre måter å hjelpe de fattige på, enn det vi har sett de siste tiårene hvor den vestlige verden har overført enorme mengder med penger. Hvor disse pengene i mange tilfeller ender opp, er vanskelig å si. Det nytter ikke å føre en sentralplanlegging og styring av hjelp til trengende, dette må løses i et fritt marked hvor frivillighet står sterkt. Det er de individuelle borgerne i Norge, som selv må avgjøre hvem man ønsker å hjelpe.
Lån er veldig viktig for veksten i enhver økonomi. Tenk over hvor viktig det var for deg selv å få lån til bolig og kanskje bil? Dette kan best løses med frivillig samarbeid mellom individer, ikke ved hjelp av en verdensbank og verdensfond. Slike institusjoner fører med seg korrupsjon og enormt mye sentralisert makt. Tror dere alle lederne i veldedige organisasjoner jobber gratis og ut av sitt indre behov for å hjelpe de trengende?
KIVA er en nettbasert tjeneste som gjør det mulig for hvem som helst, å gi lån til dem som har behov i utviklingsland. KIVA er et veldig godt bevis på hvordan tjenester og løsninger oppstår i et fritt marked og hvordan frivillighet og frihet kan fungere i praksis. Nedenfor ser du et bilde av en kvinnegruppe i Uganda som jeg har lånt penger til, sammen med 147 andre. Dette har gjort det mulig for disse å gjøre innkjøp av mer ressurser til produksjon av mat.
Når disse menneskene først har fått låne penger og gjennomført produktivt arbeid, er det helt grunnleggende at de får solgt sine varer. Norske fiskere er avhengig av å kunne eksportere fisken utover i bla. Europa. Her i Norge, har industriene store og mektige lobbyvirksomheter (fagforeninger) som jobber hardt for å sikre politiske reguleringer og dereguleringer som gir fordeler til norske bedrifter. Både i form av importrestriksjoner inn til Norge, og reduserte eksportrestriksjoner til Europa. Slike fagforeninger og andre mektige lobbyvirksomheter har ikke de fattigste i verden. Disse foreningene er ansvarlige for mye problemer for de fattigste, anbefaler å lese innlegget og kommentarene i den forrige lenken.
Hva burde Norge gjøre for å være et foregangsland når det gjelder bistand til de fattigste? Vi bør fjerne alle restriksjoner på import fra de fattigste landene, ikke bare de «minst utviklede land». Vi bør fjerne alle skatter og avgifter på varer fra disse landene. Noe vi faktisk også til en viss grad har forsøkt å gjøre. Med en gang et mindre utviklet land begynner å få igang eksporten, kommer sterke krefter i Norge med restriksjoner nok en gang. Som Henrik Asheim (Unge Høyre) skriver i sin kommentar i den forrige lenka:
«Namibia er ikke et unikt eksempel, men et ledd i serien av nøye planlagte og dypt usosiale tiltak for å holde verdens fattige nede.«
Eneste riktige er å etablere en virkelig frihandelsavtale!
Vi må ta et valg
Vi har det ikke godt i Norge fordi vi er så flinke. Vi er ikke selv skyld i all velstanden vi har. Vi står kun på skuldrene til de som kom før oss.
Min meninger er at verdens politikere, verdens stater og dens ledere er ansvarlige for at de fattige forblir fattige. For å bli kvitt verdens fattigdom, må vi gi slipp på staten og alle dens institusjoner. Hvis man ikke er villig til å ofre staten, da er man heller ikke interessert i å hjelpe verdens fattigste.
(Foto av Zoriah)
Én kommentar til “Hvordan de fattige forblir fattige”