Ingenting forandrer seg

Har du noen gang forsøkt å forandre en god venn eller familiemedlem? Kanskje du har hatt en bror eller søster som har hatt noen uvaner eller problemer i sitt liv, som man har forsøkt å hjelpe dem ut av? Har du noen gang forsøkt å forandre seg selv?

Hvis du har forsøkt dette, vet du veldig godt hvor vanskelig det er å forandre andre. Det er nesten umulig. Faktisk er det veldig vanskelig å forandre seg selv, det eneste mennesket man har absolutt makt over. Ingenting forandrer seg.

Når man innser hvor vanskelig det faktisk er å forandre andre mennesker, blir det vanskelig å forstå tvangstanken til de som er politisk engasjert. De fleste vet at det har liten effekt hvorvidt det er Arbeiderpartiet, Høyre, FrP eller noen andre partier som sitter med regjeringsmakten i Norge. Likevel er det mange som tror de har muligheten til å påvirke de individene som sitter på Stortinget. Hvor denne troen om påvirkning kommer fra, vet jeg ikke. Kanskje det er illusjonen om demokratiet, eller løgnene vi ble fortalt som barn?

Makten i Norge er konsentrert hos en liten elite av politiske mennesker. Dette er mennesker som gjerne har vokst opp fra barndommen av i politiske hjem, vært politisk engasjerte hele sine liv og har lært seg spillet veldig godt. De er mestere i manipulering av språket. De er mestere i å sanke stemmer fra folket. Dette er jobben deres, og de er veldige gode til å gjøre den.

Politikere som Jens Stoltenberg, Per-Kristian Foss, Marit Nybakk, Trine Skei Grande, Peter N. Myhre, Jan Tore Sanner og mange andre på Stortinget, har flere årtier med erfaring fra den norske politikken. Det er ikke tilfeldig hvem som ender opp på Stortinget, man må delta i det politiske spillet over lengre tid, og radikale ideer og meninger må konformere til hva den etablerte eliten kan akseptere. Hvor mange politikere på Stortinget har noen gode grunnleggende prinsipper?

La meg gi et godt eksempel på hvordan prinsipielle, og gjerne radikale ideer, relativt raskt blir moderert og sensurert når hvem som helst får økt politisk makt. Audun Lysbakken (SV) ble nestleder i SV tilbake i 2006. Fra Wikipedia:

«Etter at han ble statsråd i 2009 ble det fokusert på at Lysbakken tidligere har omtalt seg selv som marxist, og har uttalt ønske om å avskaffe kapitalismen og fjerne børsen. I studieheftet Manifest 02, som ble utarbeidet av Sosialistisk ungdom da Lysbakken satt i ledelsen tas det til orde for å avskaffe privat eiendomsrett til produksjonsmidler og lønnet arbeid. Lysbakken har ikke ønsket å kommentere «løsrevne sitater», samtidig som Jens Stoltenberg avviste kritikk av Lysbakkens grunnholdning ved å vise til at også Einar Gerhardsen var revolusjonær marxist.»

Nestlederen i et av partiene som sitter i den norske regjeringen, flørter med en politisk ideologi som har tatt livet av kanskje 100 millioner mennesker? Det er 75 millioner flere mennesker enn Nazismen har tatt livet av. Aftenposten har skrevet om dette tidligere, og har følgende sitat fra Audun:

«Revolusjonen er det nødvendige steget over fra den pengestyrte kapitalismen til den folkestyrte sosialismen,»

Annet eksempel er partiet Høyre som skriver mye pent om personvern i sitt partiprogram. Hva gjør politikerne når de blir tvunget, enten av egen personlig overbevisning, eller av det politiske spillet, til å gå inn for et vedtak? Da manipulerer man språket. Dette er politikerne eksperter på. Hør hva Erna Solberg skriver om Datalagringsdirektivet:

«Avtalen mellom Arbeiderpartiet og Høyre styrker den enkeltes personvern og rettssikkerhet.»

Datalagringsdirektivet er et EU-direktiv som vil føre til en reduksjon av den enkeltes personvern og rettssikkerhet. Høyre og Arbeiderpartiet kan bruke sin kunst til å manipulere språket så mye de vil, ingenting kan bestride det faktum at statlig lovpålagt lagring av alle borgers digitale aktivitet er en sterk reduksjon av personvern og rettssikkerhet.

Statistikk for offentlig innkjøp

Hva er det beste måleinstrumentet for å se om demokratisk og politisk engasjement hos folket har noen betydning, eller om ingenting aldri forandrer seg? Jeg synes offentlige innkjøp er en god måte å måle om ulike regjeringer faktisk fører til forandring.

Statistisk sentralbyrå har denne informasjonen tilgjengelig tilbake til 1995. Nedenfor ser du en grafisk fremstilling av tallene.

(Offentlige innkjøp i millioner kroner, kilde: SSB)

Den eneste nedgangen siden 1995, er i 2001. Hvis vi legger over informasjon om hvem som satt i regjeringen innenfor de ulike periodene, vil vi se at det faktisk ikke har mye betydning for offentlige innkjøp, hvem som har makten i Norge.

Første var Gro Harlem Brundtlands tredje regjering (Ap), som satt nesten ut 1996. Deretter Thorbjørn Jaglands regjering (Ap) til 1997. Kjell Magne Bondeviks første regjering (KrF, Sp, V) til 1997-2000. Jens Stoltenbergs første regjering (Ap) til 2001. Kjell Magne Bondeviks andre regjering (KrF, H, V) 2001-2005. Jens Stoltenbergs andre regjering (Ap, SV, Sp) fra 2005 til idag.

Ellers har Ap hatt makten helt tilbake til 1973, kun avbrutt av Kåre Willochs regjering (H) fra 1981 til 1986 (KrF og Sp kom med i 1983). Dessverre har ikke SSB tall fra denne eneste perioden hvor Høyre har hatt egen regjering siden andre verdenskrig. Vil det bli forandring hvis Høyre og FrP danner regjering, eller vil de offentlige innkjøpene bare øke? FrP ønsker å øke bruk av oljepengene.

De som vil forandre oss

Politikerne er den eneste rasen av menneske som vil si direkte til ditt ansikt, at ikke skal de bare forandre deg og meg, men de skal forandre hele landet! Vi har problemer med å forandre våre nærmeste og oss selv, men politikerne skal forandre nesten 5 millioner som bor i dette landet? De forsøker så godt de kan med å regulere alt i våre liv, for å få oss til å gjøre som de ønsker.

Men vi forandrer oss ikke. Det eneste vi gjør, er å være lydige. Hvis man er ulydig mot de, makten på Stortinget, da kommer de med trusler og våpen i ytterste konsekvens. Det betyr selvsagt ingenting for politikerne at de virkelig forandrer oss eller ikke, så lenge vi er lydige mot deres befalinger.

Blir aldri nok tiltak politikerne kan finne på, når de har all makt, vil de bruke den til sitt fulle. SV ønsker mer forandring! «De siste årene har de rødgrønne partiene fått gjort mye, men ennå er mye ugjort.»

For meg er dette tomme kamp-rop som skal appellere til folket, vi vil, vi vil…

«Vi vil satse på en mangfoldig fellesskole framfor kommersielle løsninger.»

«Norsk forskning skal ligge i front på områder hvor vi har særlige forutsetninger.»

«Kommunene skal få økonomiske rammer for å kunne gi et godt tilbud.»

«Vi vil sikre nasjonal kontroll over naturressursene våre, og offentlig eierskap over kraftressursene.»

«Vi vil gjennomføre et løft i satsing på vei, jernbane og sjøvei.»

«Vi vil legge til rette for landbruk over hele landet, under ulike forhold og forutsetninger.»

«Vi vil sikre alle et godt helsetilbud over hele landet – uavhengig av lommeboka.»

«Vi vil gi flere behandling ved å styrke kommunehelsetjenesten betydelig.»

«Vi vil føre en kriminalpolitikk for å forebygge bedre, oppklare mer, og reagere og rehabilitere mer effektivt.»

«Vi vil øke bevilgningene til kunst- og kulturformål.»

«Vårt mål er rettferdig fordeling både mellom de som lever i dag og med kommende generasjoner.»

«Norge skal være et foregangsland i miljøpolitikken.»

Jeg lar disse tekstene fortelle sin egen historie…

Leker med våre liv

Jeg vet at det ikke vil ha noen betydning for meg hvem som styrer landet, derfor vil jeg ikke kaste bort unødvendig tid på politisk og demokratisk engasjement, men bruke min tid på å spre budskapet om frihet og frivillighet. Politikerne har ingenting de kan tilby meg som jeg ønsker, ingenting.

Jeg kan ikke unngå å betale skatt uten å bli fengslet, men jeg kan unnlate å gi politikerne noe mer av meg selv og mitt liv. Vi blir alle tvunget til å betale mafiaen (staten) for å unngå å bli skutt eller slengt i fengsel. Noe mer enn det, får de ikke.

For det politikerne gjør, er å leke med våre liv. De tar fra oss våre hardt fortjente verdier, for deretter å hive dem frem og tilbake mellom hverandre over hodene våre mens vi springer frem og tilbake, som et lite barn i barnehagen, og skriker: «Slutt, få tilbake leken min, få tilbake leken min, please, please!».

Hvis du har et forslag til hvordan vi kan bruke enda mer skattepenger, vil ørene til politikerne lytte. Politikerne liker å vise en begrenset empati for våre ønsker, slik at de forstår våre ønsker og behov. Deretter tar de i bruk sine språkkunnskaper og appellerer til oss på best mulig måte. Utrolig nok, er det mange som faller for fristelsen av å springe frem og tilbake for å be på sine kne om brødsmuler.

Hva slags personlighet har disse menneskene, som ønsker voldelig makt over så mange mennesker? Er dette ideologiske mennesker med gode prinsipper? Er dette mennesker som virkelig er interessert i deg og meg? Er dette mennesker som ønsker å gjøre verden til en bedre plass? Er dette mennesker som søker dyd og sannhet? Mennesker som søker makt og kontroll over livet til millioner, hva slags personlighet har disse?

Vi må våkne opp fra fantasien om mulighet for påvirkning av det politiske systemet. Kun ved å våkne opp, kan vi oppnå frihet. Det er aldri lett å våkne opp fra en fantasi…

Lykkelige og glade mennesker forandrer verden til å bli bedre. Politikk vil aldri gjøre deg glad og du vil aldri få de resultatene du ønsker. Personlig frihet kan man oppnå med mental og følelsesmessig separasjon fra maktsystemet.

(Foto av Daniel Horacio Agostini)