Nasjonalisme

Jeg er imponert over alle de individuelle prestasjonene til idrettsutøverne. Det er virkelig unikt og spesielt at man klarer å hevde seg i verdenstoppen, all ære til alle som deltok på ski-VM.

Søndag for over en uke siden ble ski-VM avsluttet i Oslo. «Norge og nordmenn, dere bør være stolte«, sa FIS-president Gian-Franco Kasper. Hva han mente med dette forstår ikke jeg. «Seier’n er vår» runget over Holmenkollen under medaljeseremonien for siste øvelse. Hva folk ment med dette forstår jeg heller ikke.

Jeg er født og oppvokst i Norge, jeg er glad for det. Vi har det relativt ålreit i Norge, til tross for noen store problemer. Men, jeg føler ikke lengre at jeg skylder Norge noe. Jeg heier aldri på Norge lengre. Jeg har innsett hvordan Norge ikke er mer enn et konsept, og hvis jeg tillater meg selv å tilbe et konsept, mister jeg mye rasjonalitet.

Preben Z Møller skrev tidligere en utmerket kronikk om Norges nye nasjonalisme. Hvordan vårt eget selvbilde av Norge har forandret seg av vår egen deltakelse i krigshandlingene i Afghanistan.

For hva er vel nasjonalisme? Det er troen på at menneskeheten er naturlig sammensatt av nasjoner, og at nasjoner kan bestemmes ut ifra visse trekk, som rase, språk eller religion. Nasjonen Norge er med en slik forståelse; en bleikhvit, kristen person, som snakker norsk og er født med ski på beina.

Nye nordmenn

Vi får en tilvekst av nye nordmenn her i Norge hvert år. Det begynner å bli en forståelse for at Norge har blitt et flerkulturelt samfunn, men er vi egentlig det? Her i Norge har vi mennesker med over 200 ulike kulturelle bakgrunner. Aksepterer vi virkelig andres kultur, eller ønsker vi egentlig bare at alle skal lære seg og følge vår egen kultur?

Føler jeg hører og leser det hver eneste uke, at disse nye nordmennene må innrette seg etter norske regler, norske lover, norske væremåte og norsk kultur. Selvsagt skal man følge de lover og reglene som er gjeldende for et samfunn, men hva er problemet med sin egen kultur?

Beskyttelse av nordmenn

Nasjonalisme er et effektivt instrument som utnyttes av politikere, fagforeninger, m.m.. Desto sterkere en nasjonalfølelse er, desto større irrasjonalitet har man. I aller ytterste konsekvens, kan man få mennesker til å frivillig ofre sitt eget liv for fedrelandet.

Fagforeninger er mektige institusjoner som er bygget opp rundt konseptet for å beskytte den lille mann, mot de mektige markedskreftene og kapitalistene. De har gjennom mange år skapt reguleringer og lovverk som sikrer at arbeidsplasser fortsetter å forbeholdes nordmenn. Importrestriksjoner på varer og tjenester er en viktig mekanisme i krigen: oss mot dem.

For det er ikke bare vanskeligheter for andre mennesker i andre land vi skaper med økt nasjonalisme, vi gjør det vanskelig for våre nye nordmenn å integrere seg i samfunnet. En norsk arbeider har så mye beskyttelse, spesielt i den offentlige sektoren, at mange ledere viser en spesiell skepsis til nyansettelser. For små bedrifter, kan det å ansette en feil person være katastrofalt. Konsekvensen er gjerne at man velger mer etter kultur, enn kvalifikasjoner til kandidaten.

Akseptsanse for andre mennesker

Jeg tror på frihet og frivillighet. Jeg mener alle mennesker har en naturrett på frihet, frihet fra tvang. Ved å akseptere frihet, vil man få økt akseptanse for andre mennesker. Jeg forholder meg positivt til alle nye mennesker jeg møter, det har ingen betydning hvor man er født og oppvokst. Jeg respekterer andres frihet til sin kultur, sin væremåte og tro. Jeg respekterer selvsagt ikke alt hva andre tror på, men deres rett til å ha egne og unike meninger.

Når nasjonalismen blir ekstrem, kan den gå over i nasjonalsosialisme. Da dyrker man de fellestrekkene som en nasjon er grunnlagt på, som f.eks. rase og religion. De som er annerledes eller fremmede ønsker man ikke å omgås. Aller helst ønsker man gjerne at dem skal sendes bort, ut av nasjonen. Den norske politikken er blitt veldig preget av et bredt spekter av ideer rundt integrering, noen mener at Norge rives i filler og andre tror det vil hjelpe med begrepsforandring. Jeg mener løsningen er veldig enkel, det er å gi frihet til folket.

Hvis man først har blitt assimilert inn i det norske samfunnet, da er det greit at man får bli. Dette var veldig tydelig med saken rundt Maria Amelie, en jente som er født i Russland og kom til Norge som barn. Tidligere i år ble hun fanget og sendt hjem til Russland, noe som skapte enorme reaksjoner fra det norske folket. Maria var i manges øyner blitt fullstendig integrert i norsk kultur, det var urettferdig at hun måtte deponeres ut av Norge. Det finnes mange tragiske og idiotiske eksempler på den norske politikken, hvor andre mennesker som er «mindre integrert» ikke får samme oppmerksomhet når dem sendes ut av landet.

Hva lærer nasjonalisme oss?

Nasjonalisme lærer oss å mislike mennesker vi ikke har møtt. Nasjonalisme gir oss stolthet av andres prestasjoner («Seier’n er vår«). Nasjonalisme gjør at man skryter av å være norsk. Nasjonalisme gjør oss irrasjonelle.

Doug Stanhope, en komiker som deler en lidenskap for frihet, sier det på en morsom måte:

(Foto av Aktiv I Oslo.no)