Har du tenkt over spørsmålet om hvem som eier deg? Det finnes to alternativer: Enten eier man seg selv. Eller er det en eller flere andre som eier deg.
Dette er et viktig grunnleggende prinsipp man må svare på før man kan organisere et samfunn. Konsekvensene av svaret gir to bredt ulike resultater.
Det er absolutt ingenting nytt jeg skriver om på denne bloggen, ingen revolusjonerende nye tanker som ingen har snakket om eller skrevet om tidligere. Mitt mål er bare å videreformidle, forenkle og konkretisere min egen forståelse av hva som har kommet før oss og spre det gode budskapet om frihet.
John Locke, en filosofi og lege som ble født i 1632 reflekterte om eiendomsrett og kom med følgende:
«All mankind… being all equal and independent, no one ought to harm another in his life, health, liberty or possessions.»
«Every man has a property in his own person. This nobody has a right to, but himself.»
Ett av mine budskap på bloggen er å legge sine egne antagelser på hyllen, tillate seg selv å se på enns egne grunnleggende prinsipper og være åpen for at antagelser er feil når man innser sannheten om en rasjonell og objektiv moral. Som barn og unge er vi veldig mottakelige og åpne for stille spørsmål, gjerne de store spørsmålene. Når vi vokser opp, blir vi tynget ned med dagligdagse gjøremål og oppgaver, og vi begynner å akseptere våre antagelser som faktum, gjerne lar vi samfunnet diktere for oss hva som er rett og galt.
«There is frequently more to be learned from the unexpected questions of a child than the discourses of men.» – John Locke
Eiendomsrett og retten til resultatet
Hvis det er slik at mennesket eier sin egen kropp, er det en logisk konklusjon å gjøre at vi eier resultatet av tiden vår. Hvis vi velger å dyrke en åker og høste korn, da er vi rettmessig eier av kornet. Hvis vi velger å filosofere med tanker og ideer i vårt hode, da er vi enestående og rettmessig eier av disse ideene når vi har dem innelukket i våre egne hoder.
Naturressurser har i utgangspunktet ingen verdi. Oljen er null verdt når den ligger nede i bakken. Fisken i havet har liten verdi så lenge den kun ligger i havet. Naturressurser får først en verdi når et menneske bruker sin tid og energi til å innhente og bearbeide disse ressursene.
Behandling av naturressurser går alltid i mange ledd. Råoljen vi pumper opp fra nordsjøen kan gå igjennom mange ulike prosesser og brukes til mange ulike produkter som gir ulik avkastning for dem som henter den opp. F.eks. kan man produsere diesel eller bensin. En bonde som selger korn, får mindre avkastning enn om han også kverner kornet og enda mer verdi om han baker brød.
Eierskap til naturressurser
En av de mest banale påstandene jeg møter i dagens samfunn er meninger om felles eierskap av naturressurser. Man møter altså mennesker som mener at nordmenn er de rettmessige eierene av oljen som ligger ute i nordsjøen.
Som jeg har skrevet om tidligere, eksisterer ikke Norge i virkeligheten. Det er kun et konsept som vi har funnet opp for å dele inn geografiske områder. Dermed blir det absurd å høre andre mennesker komme med påstander om at det er nordmenn som eier oljen. Det eksisterer ingen rasjonelle konklusjoner eller moralsk grunnlag for å ha slike meninger.
Hvorfor har ikke et menneske født i Afrika like rettigheter som et menneske født i Norge, til å forsøke å utnytte naturressursene i nordsjøen – ved å bruke sin egen tid og energi til å behandle naturen og skape verdier?
Dette er bare ett av tusenvis av spørsmål som ikke har noen logiske eller rasjonelle svar når man er mot frihet i samfunnet. Tankene går tilbake til det nazistiske slagordet «Blut und Boden«, eller «blod og jord» på norsk, Onar Åm har blogget mer om denne sosialnasjonalismen.
Enkelte vil påstå at alle mennesker har lik rett på naturressursene, ikke lik mulighet til å hente dem ut, men at alle naturressurser skal fordeles broderlig med alle mennesker. Dette er en mening som står og faller på sin egen urimelighet, da naturressursene ikke har noen verdi i seg selv og ingen er interessert i å gjøre noe nyttig med dem, hvis man ikke får beholde verdiene av det man skaper. Det vil også være fullstendig umulig å gjøre noen rettferdig fordeling av ressursene.
Alle tror på privat eiendomsrett
Selv de verste biltyvene i Norge tror på privat eiendomsrett. De viser en sterk mangel for respekt av andres eiendom, men de forstår privat eiendomsrett. Tror du en biltyv ville vært interessert i å bryte seg inn i en annen persons bil, bare for deretter å se en annen tyv kjøre avgårde med den rett etter man har åpnet låsen?
De som er mot et fredelig og fritt samfunn, alle politikerne på Stortinget, viser også ekstrem mangel på respekt av den privat eiendomsretten. De forstår godt hvor viktig den er, for vi har sett dramatiske historiske konsekvenser når den private eiendomsretten forsvinner. Derfor har sosialisme og facisme vist seg å fungere mindre dårlig enn kommunisme, da de førstnevnte politiske styresettene gir borgerne en viss illusjon av privat eiendomsrett.
Rett og galt
Hvis det er rett at mennesket skal få lov å leve i fred, er det også rett at mennesket eier sin egen kropp og eier resultatet av det arbeidet vi utfører.
Det betyr at det er galt når staten kommer til oss med trusler om vold hvis vi ikke betaler mesteparten av det vi skaper av verdi til dem som sitter med makten. Finnes ingen argumentasjon som kan rettferdiggjøre tyveri fra et annet menneske, ingen har moralsk rett til å initiere tvang mot andre.
Rettigheter
Lenge før menneskerettighetserklæringen som jeg har tatt opp tidligere, fikk vi i 1789, erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter. Den fastslår fire grunnleggende rettigheter: frihet, eiendom, sikkerhet og motstand mot undertrykking.
Hva er det som er så utrolig galt med vårt samfunn i dag at vi ikke engang klarer å opprettholde helt grunnleggende fundamentale rettigheter som mange generasjoner før oss har forstått er helt essensielle for et fredelig samfunn?
Hvem har gitt politikerne rettigheter til å finne opp lover og reguleringer som fjerner disse grunnleggende rettighetene? Makt korrumperer, noe jeg kommer til å skrive mer om i fremtidige innlegg. John Emerich Edward Dalberg Acton skrev i et brev tilbake i 1887:
«Power tends to corrupt, and absolute power corrupts absolutely. Great men are almost always bad men.»
(Norsk Wikipedia nevner at en fransk filosofi ved navnet Montesquieu som levde på 1700-tallet, han kom opp med maktfordelingsprinsippet som jeg skrev om tidligere. «All makt korrumperer, absolutt makt korrumperer absolutt«)
Claude Frédéric Bastiat, en fransk økonom og politiker hadde følgende å komme med:
«Life, liberty, and property do not exist because men have made laws. On the contrary, it was the fact that life, liberty, and property existed beforehand that caused men to make laws in the first place.»
Skuldrene til de store
Originale ideer i dagens moderne samfunn er vanskelig å komme over, men det eksisterer enorme mengder av eksisterende ideer som kan gjenoppdages.
Som avslutning har jeg noen flere ord av John Locke, som tar i essensen med formålet med å spre budskapet om frihet fra et moralsk standpunkt.
«It is one thing to show a man that he is in an error, and another to put him in possession of the truth.»
(Foto av Peyri Herrera)
Som svar på innledningen til artikkelen:
Den norske stat mener åpenbart at den eier meg.
Dette ble veldig klart da sexkjøpsloven ble vedtatt, og var merkelig lite fremme i den offentlige debatt. Ikke bare forbyr denne loven meg å kjøpe sex i Norge – nei, den forbyr meg som nordmann å kjøpe sex i det hele tatt. Selv i andre land, hvor kjøp og sex er fullt lovlig, er dette forbudt for meg, og jeg kan som nordmann bli straffedømt for en slik handling når jeg kommer hjem. Hvorfor norske myndigheter skal overprøve andre lands regler på denne måten, har jeg vanskelig for å forstå.
Takk for svaret 🙂
Var faktisk ikke klar over at denne nye loven gjelder utenfor Norge, skremmende. Det er vel slik at norske myndigheter vet best? Takk for kommentaren!