Vi bor i et samfunn som har reguleringer for enhver situasjon. Har nesten blitt slik at man ikke lengre trenger å tenke på hva man bør gjøre, man blir fortalt og styrt til å gjøre det eneste man har lov til å gjøre, i henhold til reguleringen.
Er reguleringer til besvær? Er det ikke enklere at folk slipper å tenke selv, at vi har noen som jobber i staten som kan fortelle oss hva som er riktig i henhold til etablert moral for landet? Vi ble grunnlaget på kristendommen og dens religiøse verdier, er det ikke greit at alle blir regulert i henhold til den norske kultur og historie?
I den muslimske delen av verden, går mange troende til sin imam for å få råd til de store avgjørelsene i livet. Kanskje det var slik en gang for lenge siden i Norge, at folk flest gikk til presten for gode råd om jobb, kjærlighet, livet og troen?
Heldigvis ble kirken separert fra staten i den vestlige verden, mennesker i den muslimske verden var ikke like heldige.
Med andre ord har vi for lenge siden beveget oss bort fra religiøse overhoder som gir oss støtte og råd for viktige, moralske spørsmål i våre liv. Noen mennesker klenger fortsatt fast i oldtidens overtro på guder, engler og demoer. Det er ofte vanskelig for disse å endre sine livssyn, de sliter med å åpne sine øyner for egen umoral og fornye seg selv med en mer grunnleggende moral som både er logisk, konsekvent og konsistent. De vil ikke få oppleve den dype gleden av fornyet innsikt i eget liv, forståelsen av rett og galt og muligheten til å leve et bedre liv i fremtiden. Ikke før man er villig til å endre sin moral.
Hvem har tatt over for presten? Staten selvsagt. Når samfunnet har hatt mangel på en grunnleggende, objektiv og logisk moral, er det mange som kommer for å gi «gode råd». Problemet er at alle disse «gode rådene», kommer fra individer som ofte har misforståtte moralske regler for sine liv. Ikke bare er de misforståtte, dem er faktisk umoralske i mange tilfeller.
Hvordan blir vi, som lever i samfunnet, påvirket og styrt av moralen til dem som er en del av staten? Gjennom reguleringer og lover. Det er hovedmekanismen som staten har i sitt maktapparat for å påtvinge personlige følelsene og meningene til politikerne, på borgerne. Hvem som har makten, går ofte på rundgang. Hver og en får sin tur, til å sette sitt merke på vårt samfunn i form av en eller flere nye reguleringer. Finnes det ett eneste område i våre private og offentlige liv som ikke er regulert?
Absolutt alle reguleringer som politikerne påtvinger oss med makt og trusler om vold, har kommet med gode hensikter. Problemet er bare at vi er ikke like, vi er alle veldig forskjellige. Vi er mennesker som har ulike mål, ulike ønsker, ulike drømmer og ulike kvalifikasjoner. Noen mennesker er glad i å røyke, andre er glad i alkohol og veldig mange er glad i sjokolade og ting som smaker godt. Alle disse kommer med en viss risiko hvis vi konsumerer dem. Faktisk er all mat vi spiser nedbrytende for oss, men enkelte produkter mer enn andre.
Synes du det bør være opp til hvert enkelt, voksent menneske, å bestemme selv om man ønsker å utsette seg for en kjent risiko?
Reguleringer er til besvær!
Vi leser og hører hver eneste dag hvordan reguleringer er til besvær, om det enten er i media eller av våre venner. Alle reguleringer innføres med tvang og trusler om vold. Hvis reguleringene ikke følges, får man bøter og i ytterste konsekvens blir man kastet i fengsel. Dette gjelder selv for reguleringer hvor man sitter alene, hjemme i sin egen stue.
Reguleringer er ment til å være det beste for de fleste, men gir oss gjerne mange tapere. Staten forsøker å regulerer alle områder i våre liv, og over flere år, blir de fleste klimatiserte til å akseptere disse restriksjonene på egen råderett på eget liv. Sakte men sikkert, blir friheten vår tatt fra oss rett foran våre egne øyner. Generasjon etter generasjon, hvor vi til slutt ender opp hvor vi er idag. Vi har kommet til et punkt, hvor det er fullstendig umulig for noen å sette seg inn i samtlige reguleringer og lover. Vi kan bli fengslet for å bryte reguleringer, som ingen har noensinne fortalt oss om.
Konsekvensene av reguleringene er vanskelig å forutsi, mange politikere forsøker å overbevise oss om hvordan de er sikre på effektene, positive og negative, men vi kan ofte lese om helt bisarre konsekvenser. Lastebiler som kjører 300 km omvei pga. bompenger, mennesker må rive hus. Godt produktive mennesker blir tvunget over på stønad fra NAV. Det finnes tusenvis av eksempler, en god samling av artikler finner du på ektenyheter.no.
Løsningen er en objektiv moral
Hvordan skal vi klare oss uten alle reguleringene? Det krever en grunnleggende god moral, en som konsekvent, logisk, empirisk bekreftende, en objektiv moral. En objektiv moral man kan bruke for å avlede (dedusere) spørsmål for alle fremtidige situasjoner. Har man en grunnleggende moral, kan man anvende den til å vite hva som er rett og galt i alle situasjoner. Man oppnår en mye større klarhet i avgjørelsene, en klarhet som igjen gir styrke og glede i livet.
Vi trenger ikke et gigantisk og komplisert regelverk for alt i våre liv når vi har en grunnleggende moral som kan brukes til å avlede rett og galt.
(Foto av Severin Sadjina)
Én kommentar til “Reguleringer til besvær”