kan vi skape et frivillig samfunn?
Har du noen gang forsøkt å forandre en god venn eller familiemedlem? Kanskje du har hatt en bror eller søster som har hatt noen uvaner eller problemer i sitt liv, som man har forsøkt å hjelpe dem ut av? Har du noen gang forsøkt å forandre seg selv?
Hvis du har forsøkt dette, vet du veldig godt hvor vanskelig det er å forandre andre. Det er nesten umulig. Faktisk er det veldig vanskelig å forandre seg selv, det eneste mennesket man har absolutt makt over. Ingenting forandrer seg.
Å leve i frihet, er å leve i et samfunn basert på frivillighet. Frivillige avtaler mellom mennesker. Jeg tror det er et reelt og praktisk gjennomførbart alternativ, et samfunn basert på frivillighet.
Jeg deler ikke troen på at trusler om vold og vold er en god eller riktig måte å organisere et godt samfunn på. Jeg tror vold avler mer vold og negativ utvikling, ikke positiv vekst og fremgang for menneskeheten. Frihet er noe vi har i oss selv, det er ikke noe andre kan gi oss, kun ta fra oss. At staten skal gi oss eller beskytte vår frihet, er en selvmotsigelse.
Er du villig til å hjelpe trengende i samfunnet? Hvis ikke alle dine venner er villige til å hjelpe trengende i samfunnet, er du da villig til å true dem med fysisk vold? Hva mener du? Se gjerne filmen nedenfor.
Under paraply-beskrivelsen intellektuell eiendomsrett eksisterer patenter, opphavsrett (copyright) og varemerker (trademark). Intellektuell eiendomsrett er ikke kompatibelt med et fritt samfunn og ikke kompatibelt med privat eiendomsrett.
Her i landet er det ikke lovlig med selvforsvar. Det er kun politiet og forsvaret som har lovlig grunnlag til å forsvare oss. Jeg mener selvforsvar er en grunnleggende rettighet i et sivilisert samfunn, som det er på tide å legalisere i Norge.
Vold mot mennesker er den verste formen for kriminalitet. Voldtekt er igjen en av de verste formene for vold. Få klarer å forestille seg den krenkende og totalt ydmykende følelsen av å bli seksuelt voldtatt. Kvinner og menn, barn og voksne, altfor mange blir i dag utsatt for voldtekt i Norge.
Hvordan er det forventet at en kvinne på 170 cm og vekt på 60 kg skal ha mulighet til å forsvare seg mot en mann på 190 cm og 90 kg? Det er ingen mulighet. Det er et overgrep som den norske stat gjør mot hver og en av de uskyldige ofrene for voldtekter.
I år er det på nytt kommunestyrevalg og i 2013 er det neste stortingsvalget. Jeg kommer ikke til å gi noen stemme i disse valgene. Hvorfor vil jeg ikke avgi noen stemme? Det er fordi din og min stemme betyr mindre enn ingenting. Stemmen gir en negativ effekt, for hvis man er deltakende i et demokratisk valg, gir man støtte til et umoralsk og tvangsbasert system som har negative konsekvenser for samfunnet.
Dette innlegget vil nok kun treffe deg som allerede har liberale ideer og forståelse for frihet. Fremover kommer jeg til å skrive mer om de grunnleggende prinsippene for frihet og god moral, men i blant er det viktig å gi et budskap til de som allerede har fått forståelse for statens tyranni. Dette er en appell om å gjøre det eneste riktige, til alle som allerede tror på frihet.
Første reaksjonen man ofte får når man snakker om anarki, er en feilaktig tro om at anarki betyr voldelig tilstand med fullstendig forvirring og mangel på orden. Dette er feil. Anarki betyr fravær av alle former for politisk autoritet. De fleste relasjoner vi har med våre familier og venner, er av anarkistisk natur. Vi bruker vanligvis ikke makt eller trusler om vold, i våre interaksjoner med de aller fleste andre mennesker.
Etter denne initielle reaksjonen, er det mange som begynner å lure på hvilke tilstander som vil oppstå når man ikke lengre har statlig politi og militært forsvar. Dette skal jeg forsøke å forklare idag.
Det er ikke hver dag man møter mennesker som har tro på frihet som den beste mekanismen for å oppnå et godt, varmt og fredelig samfunn. Kanskje blir det mer vanlig en dag i fremtiden? Vi lever våre liv med mange antagelser om hva som er rett og galt, gjerne uten at vi selv kjenner de logiske trådene tilbake til våre moralske verdier og regler.
