Frivillighet

Å leve i frihet, er å leve i et samfunn basert på frivillighet. Frivillige avtaler mellom mennesker. Jeg tror det er et reelt og praktisk gjennomførbart alternativ, et samfunn basert på frivillighet.

Jeg deler ikke troen på at trusler om vold og vold er en god eller riktig måte å organisere et godt samfunn på. Jeg tror vold avler mer vold og negativ utvikling, ikke positiv vekst og fremgang for menneskeheten. Frihet er noe vi har i oss selv, det er ikke noe andre kan gi oss, kun ta fra oss. At staten skal gi oss eller beskytte vår frihet, er en selvmotsigelse.

Er du villig til å hjelpe trengende i samfunnet? Hvis ikke alle dine venner er villige til å hjelpe trengende i samfunnet, er du da villig til å true dem med fysisk vold? Hva mener du? Se gjerne filmen nedenfor.

Ikke min støtte

Til: Norges statsminister, Jens Stoltenberg.

God dag Jens Stoltenberg, jeg er alvorlig bekymret for mine medmennesker som bor i Afghanistan. Du har sammen med andre i Regjeringen, gjort avgjørelser om krigshandlinger som jeg mener er høyst umoralske og uforsvarlige. Dere har ikke min støtte.


Fortsett å lese «Ikke min støtte»

Verdirelativisme

Det som er interessant med å engasjere seg i en dialog om frivillighet og frihet, er hvordan mennesker har et utrolig bredt spekter av unike bakgrunner og livshistorier som farger deres meninger og argumenter. Etter jeg startet denne bloggen, har jeg hatt gleden av mange diskusjoner og dialoger med spennende individer som gir meg både støtte og utfordringer.

I dag ønsker jeg å skrive litt om et begrep som heter verdirelativisme og relativ moral. Dette er teorien at moralske verdier avhenger av hvor man lever. Relativistene mener at objektivitet, sannhet og rasjonalitet avhenger av kulturer og historiske perioder. For de av dere som har fulgt det jeg har skrevet, er dette motsatt av min egen mening. Jeg ønsker å bruke noen få minutter på å argumentere for problemene ved verdirelativisme.


Fortsett å lese «Verdirelativisme»

Døgnåpne barnehager

Moralens voktere er alltid våkne i Norge, og det finnes ikke en sak eller et tiltak i samfunnet hvor de intellektuelle og politikerne ikke forfekter sine morale antagelser. Hvis folkeopinionen ikke konformerer med «moralen», og ikke bare aksepterer at «sånn er det bare», da må man ut å jobbe for å forme meningene til folket.


Fortsett å lese «Døgnåpne barnehager»

Når man ikke vet bedre

Det er viktig å forstå at ikke alle i samfunnet har blitt fortalt og lært om alternativet til en stor, mektig og voldelig stat. Hvis man aldri har lært om, eller blitt fortalt om hvordan man kan bygge egne personlige relasjoner basert på frivillighet og hvordan vi kan forme samfunnet etter samme model, er man nødvendigvis ikke umoralsk eller ond. Enkelte ganger vet man ikke bedre.

Hva vi lærer som barn, er kunnskap vi gjerne beholder resten av livet. De synspunktene, de moralske levereglene og de tusenvis av faktaene vi lærer tidlig i livet – følger oss gjerne til graven.

Fortsett å lese «Når man ikke vet bedre»

Ikke-voldelige løsninger

Alle mennesker vet at det ikke er bra og det er ikke riktig å bruke vold, for å løse sosiale problemer i våre egne liv.

Hvis vi ikke får jobben vi ønsker oss, fanger vi ikke sjefen og holder ham fanget til han gir oss jobben likevel. Hvis en jente ikke vil gå ut med oss, fanger vi ikke henne og stenger henne i bagasjerommet på bilen. Som en god foreldre vil man aldri benytte vold mot sine egne barn.

De menneskene som gjør slike handlinger og bruker vold, omtaler vi som umoralske og onde mennesker. Dette er sterke ord som vekker avsky, og det er viktig å bruke disse begrepene i alle tilfeller hvor vi ser mennesker benytter vold, og trusler om vold, i sine liv og samhandling med andre i samfunnet.

Fortsett å lese «Ikke-voldelige løsninger»