Verdirelativisme

Det som er interessant med å engasjere seg i en dialog om frivillighet og frihet, er hvordan mennesker har et utrolig bredt spekter av unike bakgrunner og livshistorier som farger deres meninger og argumenter. Etter jeg startet denne bloggen, har jeg hatt gleden av mange diskusjoner og dialoger med spennende individer som gir meg både støtte og utfordringer.

I dag ønsker jeg å skrive litt om et begrep som heter verdirelativisme og relativ moral. Dette er teorien at moralske verdier avhenger av hvor man lever. Relativistene mener at objektivitet, sannhet og rasjonalitet avhenger av kulturer og historiske perioder. For de av dere som har fulgt det jeg har skrevet, er dette motsatt av min egen mening. Jeg ønsker å bruke noen få minutter på å argumentere for problemene ved verdirelativisme.

Finnes mange former for metaetikk, men la meg kort forklare forskjellen mellom en relativ moral og en absolutt moral:

– Relativ moral: En handling som er moralsk riktig (god) for en person, er ikke nødvendigvis det for en annen. Hvis det er riktig for deg, er det moralsk forsvarlig. Ingenting er rett eller galt, alt er relativt til kultur, situasjon, tidsalder.

– Absolutt moral: En handling er moralsk riktig (god) for alle mennesker, uansett kultur, etnisitet, tidsepoke, rolle, klesdrakt. Det eksisterer et viss sett med verdier som beskriver en objektiv og riktig moral.

Noen anerkjenner kun negative forbud, som du «skal ikke slå», «du skal ikke stjele», «du skal ikke lyve». Mange har en tendens til å forfekte positive formaninger, som «være snill», «fortell sannheten», «Gjør mot andre, slik du vil at dem skal gjøre mot deg».

Er det blitt riktig å drepe?

37 år gamle Asia Bibi ble dømt til døden før nyttår. Hun bor i et land hvor loven og kulturen tilsier at man ikke bør ha et alternativt livssyn, ihvertfall ikke snakke negativt om andres tro. Er det moralsk riktig og godt, at Asia Bibi skal fengsles og i verste konsekvens, bli drept?

Hvis det er slik at moralen er relativ i henhold til kultur, skal man ikke da forholde seg til de lovene og reglene som samfunnet har etablert?

Var det riktig å brenne mennesker på bålet? Det gjøres fortsatt i enkelte deler av verden.

«Hekseforfølgelsene er ikke slett historie. Forskere regner med at er det drept like mange anklagede hekser i Afrika de siste femti årene som alle de som ble brent i europeisk historie.» Forskning.no.

Tidligere drepte vi altså «kriminelle» mennesker i Norge. Det gjør vi ikke nå lengre. Var det moralsk riktig å gjøre det for noen år siden, men ikke nå lengre? Hvis et politisk parti fikk mer enn 50% av mandatene på Stortinget og innførte en lov om dødsstraff i Norge, slik de har i Iran, Pakistan og andre land – Ville dette vært moralsk riktig?

Når er det selvsagt ikke slik at loven og moralen nødvendigvis er den samme. En lov som først har blitt tatt i bruk, er gjerne mye vanskeligere å fjerne/endre enn den moralske forståelsen blant folket. Men det er ikke kun loven som dømmer mennesker anklaget for blasfemi, Dagbladet skriver: «andre blir drept av mobber i forbindelse med rettssakene.»

Nå er kanskje drap noe av det mest radikale man kan gjøre og eksempelet blir kanskje vanskelig å forholde seg til, men la meg nevne omskjæring av kvinner og menn. Dette praktiseres av kulturelle og religiøse grunner i mange land. Skal vi akseptere denne praksisen, at barn blir kjønnslemlestet? Skal vi virkelig akseptere andres handlinger som moralske, på bakgrunn av deres egen kultur og historie? For meg er dette veldig galt og det er moralsk uforsvarlig at slikt skjer med barn, uansett hvor eller når man er født.

Rett er rett og galt er galt

Min mening er at det eksisterer en absolutt og objektiv moral. Hva verdiene for en absolutt og objektiv moral er, har jeg selvsagt ikke et universelt svar på. Mitt mål er å øke min egen kunnskap og forståelse av hva som er grunnlaget for en prinsipiell og grunnleggende moral som faktisk er objektiv og gjelder for alle mennesker.

Jeg mener det er mange problemer med en relative moralske verdier, det oppstår mange spørsmål og problemstillinger som blir noe absurde, som de eksemplene jeg gav ovenfor. Det eksisterer en hel rekke andre, som jeg har skrevet om tidligere.

Verdier

Moralske verdier er grunnlaget for hva vi mener er rett og galt. Selv om jeg mener det eksisterer en objektiv moral, betyr det ikke at individene kan verdsette ulike verdier og dermed skape sitt personlige moralske verdigrunnlag. En verdi kan være trygghet, mens en annen kan være frihet. Jeg verdsetter frihet høyere enn trygghet, jeg aksepterer en risiko av å bo i samfunn med andre mennesker, men jeg er ikke villig til å ofre mitt personvern til fordel for økt «trygghet» i form av kontinuerlig videoovervåkning av soverommet, kontoret og hvert eneste gatehjørne. Jeg er ikke villig til å akseptere Datalagringsdirektivet hvor staten skal overvåke alle mine bevegelser og kommunikasjon, for en økt «trygghet».

Ikke-aggresjons-prinsippet er utledet av den moralske verdien om frihet.

Skal man få være i fred?

Spørsmålet jeg sitter med, er hvorvidt jeg som har et ganske annerledes moralsk synspunkt enn det folk flest i Norge har, er moralsk uforsvarlig? Jeg forsøker ikke å påtvinge noen andre mennesker min egen moral, jeg påpeker gjerne umoralen hos andre som forfekter tvang, trusler om vold og drap, jeg argumentere mot dem jeg er uenig med men jeg krever ikke at andre skal dele mitt livssyn. Det jeg derimot ønsker å spørre om, skal man få lov til å være i fred? Skal det være lovlig og mulig å melde seg ut av velferdsstaten, hvis man ikke tror på et samfunn bygget på tvang, men et samfunn bygget på frivillighet?

Skal vi bare legge oss flate og akseptere den etablerte moralen i kulturen vår, som vi blir fortalt av våre foreldre og videre foredlet på de offentlige skolene? Skal man bare akseptere at man fortjener å dø hvis man spotter Muhammed i Pakistan? For meg er dette umulig, det bryter med min natur. Kanskje det bare er mine følelser, men jeg føler det er veldig galt å akseptere en relativ moral.

(Foto av Marsu Mic)