Norge er i krig med Afghanistan. Vi har sendt militært bevæpnede styrker til et land som ligger 5015 km fra vårt eget land. Her er vi med i en felles krigsstyrke som har invadert et land som ligger flere tiår bak oss selv. Norske borgere betaler for en krig som fører til drap av uskyldige mennesker, i et vilt fremmed land som består av mennesker som utgir absolutt ingen som helst fare for norske borgere eller den norske stat.
Barn, mødre, fedre, ungdommer, besteforeldre, lærere, arbeidere, politikere, gjetere, bønder – mennesker som aldri har gjort noe vondt mot andre mennesker, blir myrdet, mishandlet, skadet og forlatt til seg selv. Uten infrastruktur og evne til å hjelpe sine egne sårede, hvor tusenvis av uskyldige vil dø av skader forårsaket direkte eller indirekte av en regelrett maktdemonstrasjon verden aldri har sett maken til.
Vi er alle i Norge moralskt ansvarlige for alle uskyldige som dør, alle lidende og alle de destruktive og ondskapsfulle handlingene som forekommer i krigen. Det er ingenting vi kan gjøre for å gjøre dette bra igjen. Det er ingen måte vi kan lappe sammen et menneske som er skutt i filler. Det er ingenting som kan fjerne smerten av å miste sine barn og sin kjære. Jeg skammer meg dypt.
Det er noe symptomatisk galt med samfunnet når vi viser en stor mangel for empati med de lidende under krigen i Afghanistan. Vi rasjonaliserer krigen og distanserer oss fra den så godt vi kan, for det å faktisk innse de ondskapsfulle hendelsene som forekommer, ville vært svært smertefullt og veldig trist. Empati er viktig for utviklingen av vår moralske sans og det er evnen til å forestille seg selv i andres situasjon og forstår andres følelser, idéer, motiver og handlinger. Det er ingenting moralskt verre enn drap, og krigen representerer enorme mengder med drap.
Den norske regjeringen forsøker å gjøre hva den gjør best, spre løgner og propaganda, ved å forvrenge begrepet krig. Vi er del av en såkalt ISAF-styrke (International Security Assistance Force) som opererer i Afghanistan. Hva man kaller styrkene våre endrer ikke det faktum at vi er deltakende i drap og undertrykkelse av folket i Afghanistan. Norge har bidratt med flere F-16 kampfly, fraktfly, helikopter, maskingevær og hundrevis av soldater. Man må se på helheten av krigen som nå har vært pågående i snart 10 år, at vi gir moralsk og økonomisk støtte til de andre som også deltar i krigen.
Regjeringen skriver «Den virkeligheten våre soldater opplever i Afghanistan er minst like dramatisk som en tradisjonell krig«. Hvordan tror de virkeligheten opplevelse for menneskene som bor i Afghanistan, et land uten noen skikkelig infrastruktur. Dårlige skoletilbud, elendige medisinske hjelpeapparater og fullstendig uten muligheten til å lære seg om hva som faktisk skjer i sitt eget land og i resten av verden. Hvor mange tror dere har mulighet til å bruke Internett for å forstå verden?
Videre avslutter regjeringen med å skrive:
«Statsministeren, en rekke statsråder, stortingsrepresentanter og andre har vært på en rekke besøk og har etter mitt syn en god forståelse både av situasjonen i Afghanistan og det offer våre soldater yter, i sitt viktige arbeid for å bygge og styrke afghansk kapasitet innen landets egne hær- og politistyrker, ofte, med livet som innsats. Det er svært viktig for oss at vi viser dem den respekt og anerkjennelse de har krav på – og en av måtene vi gjør det på er å beskrive operasjonen som akkurat det vi mener at den er.»
Regjeringen har klart å skrive et langt innlegg for å rasjonalisere krigen i Afghanistan, med den konklusjonen at vi skal gi vår respekt og anerkjennelse til soldater. Soldater som frivillig, etter egen vilje, har valgt å dra til et fremmed land, bevæpnet til tennene og okkuperer bakgården til menneskene som bor i Afghanistan. Disse soldatene setter frivillig egne liv som innsats, men hva med uskyldige menneskene i Afghanistan? De har ikke noe valg, de blir utsatt for høyst umoralske handlinger og konsekvensene er katastrofale for tusenvis av mennesker. Det nevnes ingenting om ondskapen som befolkningen må leve under, i budskapet fra regjeringen.
Hva er ditt moralske standpunkt?
Mange kriger starter med gode hensikter, krigen i Afghanistan er ikke et unntak. Hver og en av oss må stille oss følgende spørsmål for å etablere vårt eget moralske standpunkt i denne konflikten:
– Er det galt å drepe et annet menneske? (uavhengig av hva personen har gjort)
– Er det galt å drepe ett uskyldig menneske, for å redde flere andre mennesker?
Hvis vi aksepterer det morale prinsippet at det er galt å drepe et annet menneske, vil det alltid være galt å drepe et annet menneske. Det kan ikke fra et moralsk ståsted være noen forskjell om man kler på seg militærdrakt, politiuniform, er i Norge eller er i Afghanistan. Det er feil, uansett tidsepoke, rase og dresskode.
Rett og galt er veldig prinsippielt og prinsipper er enklere å forstå enn detaljer og kompleksitet. Hvis man aksepterer drap på uskyldige mennesker for å redde andre mennesker, får man mye større vanskeligheter med det moralske verdigrunnlaget. Avgjørelser i livet blir veldig uklare og inkonsistente. Er det greit å ofre ett menneske for ett annet, hvis personen er viktigere, har høyere utdanning, er en skuespiller eller er rik person? Hva med to andre mennesker? Eller krever det virkelig stor forskjell, som f.eks. hundre eller tusen? Uansett blir det opp til følelser og meninger, ikke noe som er objektivt og logisk målbart.
Vi må avslutte vår deltakelse i Afghanistan
Hva er det som får et menneske til å frivillig delta i en undertrykkende væpnet konflikt i et vilt fremmed land? Gjør man bare som man blir fortalt av sine ledere? Mange amerikanske soldater verver seg til krig fordi deres president har bedt om det. Drar norske soldater til Afghanistan fordi regjeringen ber dem om det?
Konsekvensene av krigen er enorme, det finnes ingen rasjonelle argumenter for å akseptere krigen. Vi skaper ikke fred for det Afghanske folket med å føre krig, landet har vært preget av høy ustabilitet i lang tid og det er på grensen til naivt å tro at mer aggresjon vil redusere problemene. Over 99.9% av befolkningen i landet er muslimer, det vil ta lang tid før idéer om frihet, rasjonalitet og rettigheter til individet blir etablert i denne regionen. Beste vi kan gjøre er å hjelpe til med å informere befolkningen, spesielt unge mennesker, og gi dem en mulighet til å lære om verden, virkeligheten, sannhet og frihet. Barna må selv ønske et bedre liv for seg selv, før landet vil kunne bli bedre.
Hva tror dere et barn som vokser opp i Afghanistan idag føler om de tusenvis av soldatene som har okkupert landet deres, drept deres familier, ødelagt deres hjem og verdier?
Jeg håper, og tror, at norske soldater har empati med menneskene som bor i Afghanistan. At soldatene viser en høy grad av respekt, empati og sympati, og at de lærer hvordan krigen er høyst problematisk og umoralsk, slik at når de kommer hjem til Norge – vil spre et positivt og bra budskap om hvordan vi må avslutte denne krigen og ta våre brødrer og søstre hjem igjen. Når skal vi begynne å lære av historien og ikke repetere feilene til våre forfedre?
Make the lie big, make it simple, keep saying it, and eventually they will believe it.
– Adolph Hitler
Oppdatering 19. februar:
VG: Norge ville holde drapstall hemmelig:
«Norge ville legge lokk på all offentlig debatt om hvor mange sivile afghanere som var blitt drept i NATO-angrep.»
Aftenposten: Løgnene om massakren i Bala Baluk:
«Landsbyen forvandles til et inferno av skrik, lemlestede mennesker og blod. Seks år gamle Nazanin er en av de overlevende, men store deler av familien blir drept.»
Oppdatering 27. februar:
VG: Bistand gir ikke økt sikkerhet i Afghanistan:
«Tidligere rapporter har slått fast at amerikanske styrker har fått lite eller ingenting igjen i form av sikkerhet ved å dele ut milliarder av bistand i Sør-Afghanistan.»
(Foto av Lance Page)
«Hvis vi aksepterer det morale prinsippet at det er galt å drepe et annet menneske, vil det alltid være galt å drepe et annet menneske. Det kan ikke fra et moralsk ståsted være noen forskjell om man kler på seg militærdrakt, politiuniform, er i Norge eller er i Afghanistan. Det er feil, uansett tidsepoke, rase og dresskode.»
Hva med selvforsvar? Er det galt hvis det står om ditt eget liv, eller dine nærmeste? Det er tragisk, men ikke galt å måtte forsvare seg selv.
Selvforsvar blir kun aktuelt i veldig spesielle situasjoner. I de aller fleste situasjoner er man uten mulighet for å gjøre selvforsvar (f.eks. hvis noen truer med et våpen og vil stjele lommeboken din).
Mennesker i et fritt samfunn må ha muligheten til å forsvare seg selv mot andre som initiere tvang.
Veldig enig i det meste du sier her, men jeg mener konklusjonen du kommer frem til er for kortsiktig og ansvarsfraskrivende.
Krigføringen i seg selv må avsluttes, det er det ingen tvil om. Men for at dette skal kunne gjennomføres uten at det oppstår et maktvakum som VIL fylles av krigsherrer og ekstremistgrupper må først infrastruktur, utdanningssytem og kommunikasjonsmidler utvikles. I en landsby som mangler drikkevann er det få som bryr seg om hvem som styrer i hovedstaden; de har viktigere ting å tenke på. Og selv om Afghanistan lenge har vært «ødelagt» er det ingen grunn til å etterlate det sånn når vi drar derfra.
Det viktigste soldatene våre kan gjøre der nede er å hjelpe til å utvikle infrastrukturen (og ja, dette må være soldater, da de motkjempes hvert skritt av veien av væpnede motstandere), da dette vil lette afghanernes liv og gi dem sikrere fremtidsutsikter, samt gjøre det vanskeligere for ekstremistene å rekruttere folk. Utbygging og hjelp burde dog være FØRSTE, om ikke ENESTE prioritet soldatene har; de burde ikke være der for å nedkjempe geriljagrupper (har ikke historien uansett lært oss at konvensjonelle soldater ikke kan vinne mot geriljakrigere?).
Afghanistan vil ikke komme seg utav uføret landet er i før befolkningen selv er i stand til å ta vare på seg selv, og uten hjelp utenfra er ikke dette noe landet har ressurser til å oppnå på mange, mange tiår. Situasjonen i Afghanistan er både flau og trist, og jeg mener det vil være direkte pysete å trekke seg ut uten først å gi noe tilbake til landet. Om man sendte flere brønnboringsmaskiner i stedet for nye våpen tror jeg dette ville være et viktig første skritt.
Tusen takk for kommentaren! Jeg mener selv at min konklusjon er langsiktig, det er en kortsiktig løsning å føre krig. Den vil i lengden føre til større negative konsekvenser for landet enn noen annen løsning.
Hvordan tror du man skal klare å unngå at utkant-Afghanistan ikke går tilbake til gamle «tradisjoner», den dagen ISAF-styrkene trekker seg ut? Hvilke insentiver har militæret og politiet i Afghanistan på å beskytte fattige mennesker som ikke ønsker å bo i byene, når vi drar?
Utdanning og infrastruktur er viktig, menneskene i Afghanistan må selv lære om frihet og tilegne seg kunnskaper til å forbedre sitt eget land fra innsiden. Det vil koste dyrt for mange i Afghanistan, jenter vil fortsette å bli truet og skadet av menn med middelalderske holdninger mot at jenter ikke skal gå i skolen. Dette er realiteten i alle de problemene som stater har skapt for regionen og det vil aldri bli bedre om vi ikke lærer av historien.
Vi er enige at hjelp fra oss blir viktig for å hjelpe dem å gjenoppbygge levevilkårene for menneskene i regionen, men det må først starte med vilje hos folket. Igjen, takk for kommentar 🙂
Det går ann å trekke en analogi til middelaldren her.
Vi i vesten har selv levd under et totalitært regime som vi med tid og stunder klarte å fri oss fra, helt uten hjelp fra utenforstående.