Vold er en pest

Vold er over alt i verden og samfunnet. Landet og staten vår er grunnlagt på vold. Vold er som en pest, ikke bare i Norge, men hele verden.

Hvis du skal lese ett innlegg på bloggen min, bør du lese dette. Dette vil forhåpentligvis være litt oppklarende i forhold til mine meninger.

Jeg vil først starte med en analogi som jeg lærte av Stephan Molyneux og Murray Rothbard.

Hele samfunnet er smittet av en pest, og pesten er vold. Kuren er frihet og fred. Problemet er bare at man ikke alltid vet at man er syk, og hvordan oppleves jeg og andre som tror på frihet, på mennesker vi kommuniserer med?

Se for deg at du sitter rolig i hjemmet ditt og plutselig kommer det en lege på døren. «Hei, du er veldig syk og trenger en vaksine!«. Hvordan reagerer en normal person på en slik situasjon? «Kom deg ut! Jeg kontakter politiet!» … Hva gjør politiet når de ankommer? Politiet er også smittet av sykdommen og hvis man ikke føler seg syk, vil man være skeptisk til en vaksine. Politiet vil true legen med vold og til slutt, med makt plassere legen bak lås og slå. Legen som har den oppfatningen at alle rundt ham er smittet av en pest, ønsker bare å gjøre sitt beste for å hjelpe folk, for å stoppe lidelsene.

Pesten er som en kronisk sykdom som sniker seg inn, sakte men sikkert, uten at man får for store akutte smerter. Når vi går til legen med en kronisk tilstand, og når legen da f.eks. klemmer på benet hvor vi har en kronisk muskelsmerte, vil smerten være mye større enn man normalt ville forventet. Smerten vil gjerne føles veldig overdrevent og man skriker gjerne ut ganske høyt og tenker at legen er en ondskapsfull sadist! Kanskje du har tenkt det samme når du har vært hos tannlegen, et lite hull som egentlig ikke har vært plagsomt, blir fort veldig smertefullt når tannlegen roter borte i det.

Vi har negative reaksjoner mot de som påpeker en sykdom eller problem, ikke årsakene eller ansvarlige for sykdommen og problemet.

Hvis du spør en hvilken som helst person i den vestlige verden: Er det mye vold i muslimske land? Vil du gjerne få et svar tilbake, at ja, det er det. Hvis du spør det samme spørsmålet om vesten, vil svaret sannsynligvis være noe annerledes. For vi har bannlyst den direkte og råe volden i den vestlige verden, noe som har gjort at den ikke lengre er like synlig.

Skritt for skritt blir vi klimatisert til volden i samfunnet, til slutt legger vi ikke lengre merke til den. Den er med på å ødelegge samfunnet vårt, ved å redusere gleden og varmen hos mennesker. De frivillige og gode handlingene forsvinner når tvang, trusler og vold tar overhånd.

Volden har blitt mer sivilisert, den har blitt litt skjult, men den er definitivt ikke borte. I Afghanistan blir uskyldige skolejenter utsatt for syreangrep av de som mener at jenter bør holde seg i hjemmet og ikke få utdannelse. I Norge benytter de som har makten, politikken til å innføre hva de mener er riktig, som å fjerne det private skolealternativet. I Sverige blir hjemmeskolering ulovlig, barn blir hentet av politiet og fraskilt fra sine foreldre.

Det tar tid å skrelle av alle lagene med kompleksitet og avsløre at det alltid er «et våpen i rommet». De fleste liker ikke å utøve vold direkte mot noen andre, selv om det beklageligvis har vært dramatiske økninger i direkte vold i det norske samfunnet. Man kan bare spekulere i hva som er årsakene til den økte volden, men jeg vil ikke tro at den omfattende skjulte volden i samfunnet har positiv påvirkning på folket.

Vi hører konstant forvrengningen av sannheten. «Sosiale goder», «omfordeling av verdier», «utdannelse av barn», det er en uendelig mengder argumenter som brukes for å overdøve den råe og nakne volden til staten. Staten er institutionalisert vold.

Frihet handler om fravær fra tvang og vold. Frihet handler ikke om muligheten til å velge sin slavedriver. Frihet handler om muligheten til å velge å ikke være en slave mer.

I en diskusjon med en gjennomsnittlig norsk borger vil man gjerne bli presentert med mange argumenter for hvor bra den offentlige skolen er og hvor viktig den er for samfunnet. Alle disse argumentene kunne vært interessant å undersøkt nærmere, men det er fullstendig unødvendig. Det er unødvendig fordi problemstillingen er ikke hvorvidt offentlige skole er bra eller ikke. Problemet er at vi som er tilhengere av frihet ikke har lov til å være uenige, uten at vi blir arrestert eller skutt.

Vi dro til Afghanistan for å hjelpe det afghanske folket og det ville selvsagt vært veldig ironisk om den norske stat hadde truet med å skyte oss om vi ikke gav vår støtte til krigen, når formålet i utgangspunktet var å gi frihet til det afghanske folket. Hvordan kan jeg være mot krigen i Afghanistan, når jeg blir tvunget til å støtte den gjennom skatten?

Dette er latterlige motsigelser, blir som å si at mennesket har rett til ytringsfrihet, samtidig som man bør arresteres for å si hva man mener. Hvis jeg har en rett til å være mot krigen i Afghanistan, da kan jeg ikke bli tvunget til å betale for den?

Før vi kan komme videre i en dialog om hvordan man best organiserer samfunnet, må først våpenet legges bort. Når våpenet er borte, da kan vi diskutere.

Frihet og fravær fra tvang er ikke et radikalt alternativ til dagens samfunn. Folk flest er tilhengere av frihet, folk flest er ikke villige til å komme med voldelige trusler mot andre mennesker. Folk flest bruke frivillighet som grunnlag for sine liv. Det handler om å fjerne lagene av abstraksjoner i politisk tale og se våpenet som ligger på bordet. Legg ned våpenet, så kan vi diskutere.

(Foto av Kazenobaka)