Debatten i Norge om voldtekter mangler fullstendig virkelighetsforståelse. Politiet har ikke oversikt over problemet. Politikerne er tiltaksløse og kommer aldri til å gjøre noen forskjell. Så lenge de som har makten til å gjøre en forskjell fortsetter å ignorere problemet og ikke setter seg inn i virkeligheten – vil vi ha en økning i seksuelle overgrep i Norge.
Voldtekt, sammen med andre fysiske og psykologiske overgrep, har i lang tid vært brukt som et virkemiddel for de sterke mot de svake. Det er den verste formen for nedverdigelse og overgrep mot kroppens mest intime soner. Voldtekt har og blir brukt som et krigsvåpen og f.eks. i Kongo mellom 2006 og 2007 ble det utført 48 voldtekter i timen.
Hvorfor mangler den norske debatten virkelighetsforståelse? Det gjør den fordi man forsøker med de gjentatte samme argumentene for å gjøre en dramatisk dårlig situasjon bedre. Når det er en ubetydelig mengde mennesker som blir dømt for voldtekt i Norge, hvor mye vil det ha å si med å gjenta de samme tiltakene om og om igjen? De har for lengst vist seg å ikke ha noen effekt på dette økende problemet. Politiet har til nå vist en enorm mangel på vilje og mulighet til å løse problemet. Politikerne har alltid kun fokusert på virkningene og mangler kapasitet til å gjøre noe med årsakene til mer eller mindre alt i det politiske landskapet – og spesielt i denne debatten.
Det brukes unødvendig lang tid på å følge opp saker og DNA-undersøkelser får ikke prioritet og det er manglende innstilling på å akseptere hjelp fra private foretak i etterforskningen. 28. mai tok ei 14 år gammel jente livet sitt etter å ha blitt overfallsvoldtatt av tre gutter. Dette er bare én av altfor mange tragiske hendelser.
Seksuelle overgrep mot voksne og barn er et alvorlig samfunnsproblem over hele verden og verdens ledere (både statlige og religiøse) gjør lite for å forbedre situasjonen.
“Verden er en farlig plass å leve. Ikke på grunn av de onde, men på grunn av de som ikke gjør noe med dem.” — Albert Einstein.
Hvor kommer vold fra?
Det er dokumentert at vold og glede er gjensidig utelukkende. Desto mer glede et menneske føler, desto mindre voldelig er man. Dette ble forklart i nærmere detaljer av James W. Prescott allerede i 1975, i hans innlegg Body Pleasure and The Origins of Violence. Allerede som spedbarn er det essensielt at man får omsorg og kjærlighet av foreldrene for at man ikke skal utvikle avvik senere i livet. Men det er ikke nok, hvis man vokser opp i et samfunn som undertrykker naturlige seksuell oppførsel – kan man utvikle voldelige avvik senere i livet.
«It is my belief that rape has it origins in the deprivation of physical affection in parent-child relationships and adult sexual relationships; and in a religious value system that considers pain and body deprivation moral and physical pleasure immoral. Rape maintains man’s dominance over woman and supports the perpetuation of patriarchal values in our society.»
Jeg mener det er essensielt for å skape vedvarende forandringer, at man forstår årsaken til problemet med voldtekter, noe James godt på vei beskriver.
Lik kapasitet for vold
Når to mennesker har lik kapasitet for vold, vil det være minst vold og minst utnyttelse. Når én person har overlegen fysisk makt, vil det være mindre konsekvens for overgrep mot en annen person.
Desto mektigere en stat er, desto større kapasitet har den for overgrep mot sine borgere. Men vi lever selvsagt ikke i en verden med kun to mennesker, vi lever i et dynamisk samfunn med mange variasjoner av personer. Det er mange elementer som er påvirkende og viktige i en debatt om vold og voldtekt.
Når én person har fysisk overlegen makt og utnytter en annen, er det i et samfunn alltid en tredjepart som kan utgjøre en trussel mot den fysisk overlegne. Dette er ofte i demokratiske stater kun politi. I land som USA hvor nå flere og flere stater tillatter lovlydige borgere å bære våpen, har det blitt flere mennesker i samfunnet med kapasitet til å gjengi vold hvor vold blir utført. Hvorfor er dette viktig? Det er viktig fordi det ikke er økonomisk mulig å ha nok politi til å unngå all kriminalitet.
Risiko for eget liv
Alle mennesker verdsetter sitt eget liv og vil alltid søke lavest risiko for eget liv. Enkelte liker å utsette seg selv for fare for et adrenalin-kick, men dette skjer gjerne på egne premisser hvor andre ikke utsettes for fare (f.eks. fallskjermhopping).
En kriminell som har valget mellom om gjøre et lovbrudd mot to mennesker – hvor den ene er karatemester og den andre er underernært, ville den kriminelle selvsagt valgt en person som er svak og underernært. Hvis den underernærte var bevæpnet med en pistol og den kriminelle visste om dette, ville han sannsynligvis heller forsøkt seg på karatemesteren for å redusere sin risiko.
Hvem tror at det ikke ville blitt reduksjon i voldelige overgrep mot kvinner i Norge hvis det var almenn kjent at nesten alle kvinner i Norge var bevæpnet med tazer, pepperspray, personlig alarm, ikke-dødelige våpen og dødelige våpen?
Risiko for straff
Risikoen for å bli straffet er et viktig element rundt kriminalitet. Hvis en person ikke har fått en god oppvekst og gjerne har et dårlig utgangspunkt med manglende respekt av andre mennesker og deres eiendom, samt manglende innsikt i hvordan kriminalitet ødelegger sinnet – da er det først og fremst risikoen for straff som vil virke hindrende på «yrkeskriminelle».
Det er tilnærmet ingen risiko for å bli dømt for voldtekt i Norge.
«Det vil si at mellom en halv og én prosent av voldtektsforbryterne ble dømt for voldtekt.»
Økning av strafferammene for voldtekter er fullstendig irrelevant og er en av flere avvikene fra virkeligheten som politiet i Norge står for.
Risiko for å bli tatt
Risikoen for å bli tatt er selvsagt veldig viktig og vil ha en sterk prevantiv funksjon. Hvis det er stor sannsynlighet for at man blir tatt for skattesnusk, vil færre gjøre det. Men, det er kombinasjonen av risiko for eget liv og risiko for å bli tatt som vil ha størst effekt – det er ikke nok med bare det ene, begge må være tilstede.
Slik det norske samfunnet er organisert idag er det bare én måte å øke risikoen for å bli tatt, nemlig mer politi. Selv på dette området klarer ikke den norske regjeringen å levere. Hundrevis av nyutdannede politistudenter står potensielt uten jobb når de er ferdig med eksamen.
Den eneste måten å virkelige dekke behovet samfunnet har for sikkerhet og beskyttelse, er å slutte sentralplanleggingen av antall skoleplasser og antall stillinger, men det er et emne for en annen gang.
Samme tiltak for alt?
Det er selvsagt ulike former for voldtekt, fra brutale overfallsvoldekter av fremmede mennesker til kjente partnere hvor det ikke er samtykke for den seksuelle handlingen. Mer politi og legalisering av selvforsvar vil etter min mening har størst effekt mot overfallsvoldekter fra dag én. Kampanjer for holdningsendringer vil ha minimal effekt, det er ikke mulig å endre menneskers moral med kampanjer om holdningsendring.
For å skape en virkelig forandring i hvordan vi behandler hverandre som medmennesker, må man dyrke grunnleggende moralske prinsipper. Dette må vi gjøre fra barn blir født til dem blir voksne og klarer seg selv. Mennesker må få en virkelig grunnleggende forståelse for hvorfor man ikke skal overskride et annet menneskets personlige sfære uten tillattelse. Man kan lære et menneske at 2+2 = 4 med nok repetisjon, men uten å lære grunnleggende matematikk er 2+2=4 ganske ubrukelige.
Og hva er disse grunnleggende moralske prinsippene? Det er blant annet å respektere alle menneskers rett til frihet og rett til privat eiendom. Dette er prinsipper som alle politikere er motstander av og aktivt arbeider for å redusere/fjerne.
Kjærlighet og glede
Kjærlighet gitt til barn og hverandre er nøkkelen for vedvarende forandring i samfunnet og unnlatelse for å undertrykke menneskets natur.
Sex er ikke en synd, det er ikke noe galt for to mennesker å frivillig engasjere seg i seksuell omgang. Men det norske samfunnet har lang historie og tradisjon for å undertrykke de seksuelle driftene til mennesket, med forbud mot pornografi, prostitusjon og nå jobber de for å legge ned erotisk dans.
Disse forbudene virker mot sin hensikt, de vil føre til et hardere samfunn og et hardere utrykk i pornografien – og mer skjult seksuelt misbruk av barn og sannsynligvis voksne.
«Many societies which aggressively regulate sexual behavior tend to have high levels of hidden child sexual abuse.» – Wikipedia
(Foto av Temme Lee)
Det er ikke noe politikers feil som ikke bryr seg om folk. Det er folks feil som velger disse politikerne…
Helen: Tusen takk for kommentar! Det er min mening at en stor og utbredt stat, vil redusere menneskers vilje til å engasjere seg ovenfor andre. Vi er alle sosiale mennesker, vil har altruistisk oppførsel ovenfor våre nærmeste og kjære. Dette er et naturlig fenomen, som staten forsøker å bygge på. Den forsøker å forlede mennesker til å tro at «familien» er større enn hva den egentlig er, og at staten kan ta vare på alt og alle.
Det gjør at mennesker resignerer. Når man ser at alt overskuddet fra produktivt arbeid forsvinner ned i statskassen, med det fine budskapet om at vi må hjelpe de trengende, forsvinner også ønsket om å bidra direkte på egenhånd. Giver gleden, hjelpegleden, den personlige varmen man får av å hjelpe og bidra forsvinner når den blir satt inn i systematisk tvang gjennom staten.
Hvordan vi bryr oss om vår neste og hverandre, kommer fra hvordan vi blir oppdratt og hva vi blir opplært på barneskolen og videre. Stoler du blindt på statens byråkrater som dikterer pensum i samtlige skoler? Er disse menneskene, som allerede har tatt det moralske valget å leve på andres produktive arbeid, vil være fordelaktig i å gi fremtidige generasjoner de rette etiske verdiene for å gjøre samfunnet bedre?
Igjen, takk for kommentar!